Hva er forskjellen mellom en “mumin” (troende) og en “muslim” (muslim)? Er det noen vers i Koranen som forklarer denne forskjellen?

Vår kjære bror,

En vers fra Koranen som er relevant for dette emnet, lyder som følger:

“Beduinene”

‘vi trodde’

sa de. Si: Dere har ikke trodd, men

‘Vi har konvertert til islam.’

si. Troen har ennå ikke slått rot i deres hjerter. Dersom dere adlyder Gud og Hans budbringer, vil Gud ikke la noe av det dere har gjort gå til spille. Gud er jo den som tilgir mye og er barmhjertig.”

(Hujurat, 49/14)

I nærheten av Medina konverterte stammen Banu Asad ibn Hudhayma til islam av grådighet etter krigsbytte. Det sies at de kom til Medina i et hungersår og vitsette om den islamske trosbekjennelse. Mot profeten:

“Vi har ikke erklært krig mot deg som sønnene av Filan og sønnene av Filan, vi har kommet med våre familier og slektninger.”

De sa at de hadde gitt almisser og ville at profeten skulle tilgi dem det de hadde gjort, og da ble disse versene nedskrevet.

Si: Dere har ikke trodd.

For tro er ikke bare en ytring med tungen, men må komme fra hjertet, med kjærlighet, tillit og en urokkelig overbevisning. Dette har, som det vil bli forklart, ennå ikke skjedd, ellers ville man ikke forsøke å takke profeten for å ha blitt muslim.

Og si: Vi har kommet til islam, selv om troen ennå ikke har slått rot i våre hjerter.

Det vil si, si at vi har besluttet oss for islam, at vi har inngått fred, så sier dere ikke en løgn. For det betyr å inngå og binde seg til fred, som er det motsatte av krig.

Islam,

Det kan skje ved å forlate krigen og foreta en tilsynelatende beslutning. Men uten en sterk, innerlig overbevisning…

Vi trodde.

Det ville være en løgn å si det. Det er bare en figur av tale.

“vi trodde”,

si ikke og men

“Vi ble muslimer”

si, eller

“Dere har ikke trodd, men dere har sluttet dere til islam.”

Det vil si. Men siden det ene ville innebære et uttrykkelig forbud mot å uttale troen, og det andre ville innebære en uttrykkelig erklæring om deres islam, som er en betingelse for å bli ansett som muslimer i henhold til loven, er stilarten i diktet formet på denne forsiktige måten for å unngå disse tingene.

Fahreddin Razî er her.

“Ifølge Ahl-i Sunnet er ‘Mumin’ og ‘Muslim’ det samme. Hvordan kan man da forstå denne forskjell her?”

og svarer på dette spørsmålet slik:

“Det er en forskjell mellom det generelle og det spesifikke.”

Tro

men det skjer med hjertet. Noen ganger skjer det sammen med språket.

Islam

er mer generell, men i den spesielle formen forenes det generelle med det spesielle.”

Ragıb sier i sin lærebok:

“Islamisk lov har to deler. Den ene er under troen, og det er bekjennelse med tungen. Med dette beskyttes blodet, uansett om det krever tro eller ikke.”

“De beduinene sa: Vi har trodd. Si: Dere trodde ikke, men dere har kommet til islam.”

Dette er meningen med verset. Den ene er at man er over troen, og dette innebærer at man uttrykker det med ord, men har tro i hjertet, lojalitet og overgivelse til Gud i alt som skjer og i alt som er bestemt.

Som det er sagt om Abraham (as):

“I det øyeblikket Gud sa til ham: ‘Vær muslim’, sa han: ‘Jeg har overgitt meg til Herren av alle verdener’.”

(Al-Baqara, 2/131) Slik er det bestemt. (Eller: Slik er det ordnet.)

“I Allahs øyne er den eneste sanne religion islam.”

vers 19 i sura Al-Imran (3:19) og

“Drep meg som en muslim.”

(Yusuf, 12/101)

Versen har samme betydning. Det betyr: Gjør meg til en av dine tilhengere som er underkastet din vilje. Det er også mulig at den betyr: Beskytt meg mot Satans fangst.

I Fiqh-i Akbar, som tilskrives Imam-i Azam, står det også:


Tro,

det er bekjennelse og bekreftelse,

Islam

Det betyr å underkaste seg og hengi seg til Allahs, den Allerhøyestes, befalinger.

Derfor er det en semantisk forskjell mellom iman (tro) og islam. Men i sharia-lovgivningen…

Det finnes ingen islam uten tro, og ingen tro uten islam.

Disse to er som det ytre og det indre, som overflaten og det som ligger under. Religion er navnet som gjelder alt sammen: tro, islam og sharia… Det vil si, som nevnt ovenfor…

“I Allahs øyne er den eneste sanne religion islam.”

(Al-Imran, 3:19)

Som det fremgår av verset og andre steder, kan ordet Islam, basert på dets opprinnelige betydning av fred og trygghet, ha flere betydninger: å oppnå fred og gjensidig avtale, å bringe trygghet, å redde eller bli reddet; hengivenhet, overgivelse og tilknytning. Siden det er variasjoner i den ordforståelsen av Islam og iman (tro), har sharia (religiøs lov) lagt vekt på deres samlede realisering, uten helt å ignorere deres ordforståelige betydninger. Derfor har det oppstått tre betydninger i sharia-bruk.

For det første:

Det innebærer at det ene er en betingelse for det andre, og at de er like viktige for å eksistere, med den forskjell at det ene er åpenbart, det andre skjult, og at de er uunnværlige for hverandre i ære og verdighet. For eksempel er i troen, i Islam, begrepet ihlas (oppriktighet) på innsiden og begrepet teslim (underkastelse) på utsiden, like viktige betingelser, og troen er i Islam en betingelse som krever bevis. Derfor står det i Surah An-Nisa:

“Si ikke til den som hilser dere med fred eller fredsord: ‘Du er ingen troende’.”

(Nisa, 4/94)

Det er blitt sagt, og av denne grunn regnes en troende og en muslim som én og samme person. Det er passende å kalle dette Islam i den kjente betydningen av ordet.

For det andre:

Islam er mer generelt enn tro, og som en innledning til tro, er det en bekkenelse under tro, og tro er noe som vises som et bevis på islams mål. Denne versen er kommet i denne betydning, og Razi har bare registrert dette skillet. Vi kan kalle dette for offisiell islam i motsetning til ekte, oppriktig islam. Dette er ennå ikke islam, men en innledning til islam. Advarselen her er spesielt for denne nyansen. Derfor…

“men dere har jo blitt muslimer.”

ikke godkjent som slik

“Si at vi er muslimer!”

Det er gitt en advarsel i ordbokssammenheng, og også

“De trofaste”

uttrykt i motsats.

Tredje:

Det er Islam som er mer spesifikk enn troen, og som står over den som dens fullkommenhet og formål.

“Nei, men den som vender sitt ansikt til Gud som en av de gode.”

(Al-Baqara, 2:112)

som det er sagt, og som selv besitter graden av velgjørenhet,

“I Allahs øyne er det bare islam som er den rette religion.”

(Al-Imran, 3:19)

som uttrykker sannheten og

“Sannelig, den mest ærede og beste av dere i Allahs øyne er den som frykter Ham mest.”

Det er denne betydningen som omtales og oppmuntrer til i dette uttrykket. For å lede til denne betydning, sies det: Og dersom dere adlyder Gud og Hans budbringer, det vil si, dersom dere bekjenner det åpent, og dersom dere oppnår en oppriktig tro i hjertet, og dersom dere handler i henhold til det, og blir modne troende, rettskaffe muslimer, og dersom dere med glede utfører Guds og Hans budbringers befalinger, da vil Gud ikke la dere bli berøvet noe av deres gjerninger, og Han vil ikke gi dere en mindre belønning enn det dere fortjener. Fordi…

Allah


Gafur

han tilgir de lydiges feil,

Rahim

Han er den som gir belønning av sin nåde og velgjørenhet.

Hvordan blir man en troende?

hvis det sies:

De troende er bare de som

De har trodd på Gud og hans budbringer.

det vil si at de har trodd det av hjertet sitt, slik som de har bekjent det med munnen sin.

Og de har heller ikke blitt mistenksomme eller fått tvil.

Det vil si at for å tro, er det nødvendig å utrydde tvil fra hjertet, og for å bevare troen, er det også nødvendig å holde seg fri fra tvil. De har heller ikke tvilt i ettertid.

De fører hellig krig for Allahs sak med sine eiendeler og sine liv.

Det vil si at de tåler enhver form for vansker og lidelser på veien til lydighet mot Gud; jihad med eiendom og liv omfatter enhver form for tilbedelse, både materiell og fysisk. Og de er de trofaste, de er trofaste i troens sak, oppriktige muslimer som med hjerte og gjerning viser inderlig hengivenhet til det de har lovet.

Si: Er det dere som lærer Gud religionen?

Vil dere altså kunngjøre og melde Gud om deres tro og fromhet ved å si: “Vi tror”?

(se Elmalılı, Hak Dini, tolkningen av den relevante vers)

Med hilsen og velsignelser…

Islam i spørsmål og svar