Vår kjære bror,
Tawhid:
“Å forene” “Å tro at det ikke finnes annen gud enn Gud.” “Å gjenta uttrykket ‘La ilaha illallah’.”
betyder det.
Tawhid
som umiddelbart kommer til tankene
“Det finnes ingen guddommelig vesen utover Gud”
ordene kommer. Disse ordene
“Tawhidens ord”
og uttrykker at det ikke finnes noe annet rettmessig guddom enn Gud.
Det er brukt ulike metaforer for denne verden. En av dem er
“universums palass.”
Tawhid er troen på at det bare er én sultan i dette palasset, og at man skal anerkjenne ham som den ene og ene, og ikke tillegge ham noen partnere.
Universums palats har ikke en sokkel fra et annet sted og en himmel fra et annet. Dette palatsets tepper, lamper og andre eiendeler er ikke hentet fra en annen verden og montert her. Alt i palasset, og fremfor alt hver gjest, er født av palasset selv. Ta en blomst: Fra jorden til solen, inneholder den en brøkdel av alt som palasset er. Betrakte vi menneskekroppen: De elementer som er palatsets fundamentale byggesteiner, finnes også i den.
Bjergene har slent seg ned i dalene som seter. Men de er ikke hentet fra et annet sted, de har vokst opp i dalen. Fruktene sitter på greinene. De er ikke importert fra en annen by, de har vokst opp i treet.
Ungeren sitter i mors fang. Ikke kommet fra et annet land, men vokset opp i hennes livmor. Solen er blitt en lampe i dette palasset. Ikke kjøpt fra et annet sted, men skapt sammen med himmelen.
I denne verden er et uendelig antall vesener forenet, samlet, og det er etablert relasjoner mellom dem, og denne verden av vesener er formet som et palass. De som tenker over dette, uttaler vitnesbyrdet om enhet (kalima-i tevhid) og anser dette palasset, med alt det inneholder, som utelukkende Allahs eiendom og skapning.
Tawhid-formelen
Selv om det betyr at det ikke finnes noe annet rettmessig guddom enn Gud, så er det som nevnes i denne teksten…
Allah
fordi navnet inneholder alle guddommelige navn,
“Bortsett fra Gud, er det ingen som gir liv”
(livgivende)
Det finnes ingen skaper utover Gud.
(skaperen)
Det finnes ingen annen som kan herske enn Gud.
Den inneholder også betydninger som disse. Dermed er det like mange former av monoteisme skjult i denne monoteismen som det er guddommelige navn.
Noen av våre teologer, tevhidi,
“teoretisk og praktisk”
De deles inn i to kategorier. I henhold til denne klassifiseringen er det å vite at Gud er én og at all enhet i universet viser Hans enhet, alltid teoretisk teologi (ilmī tevhid). Praktisk teologi (ameli tevhid) er derimot at denne teologiske overbevisningen hersker med full autoritet i menneskets handlingsverden.
Fatiha-i şerife’nin
“Kun deg tilber vi og kun deg ber vi om hjelp.”
Denne versen gir en praktisk leksjon i teologi:
“Vi tilber deg alene og ber deg alene om hjelp.”
Vi vender oss kun mot den retningen du har angitt, vi kneler og bøyer oss kun i din tilstedeværelse, og vi bølger kun til deg. Vi bruker vår intelligens kun på det som behager deg, og vi setter kun den kjærlighet i våre hjerter som du vil godta.
En person som tilbereder kun Gud, befinner seg i frihet fra ydmykelsen av å tilbe falske guder, og en tjener som ber kun ham om hjelp, befinner seg i frihet fra å bli fanget av årsaker og bli en slave av hendelser. Han søker tilflukt hos sin Herre med fullstendig tillit. Dette er en meget høyverdig glede, og samtidig en meget overlegen styrke.
Veien til å bli en fullkommen troende går nemlig gjennom å oppnå fullkommenhet i både teoretisk og praktisk monoteisme.
Tawhid er ikke begrenset til dette.
Adjektiver, substantiver og verb
også her er det tale om teologi. Disse kan oppsummeres som følger:
Enhet i handlinger:
“Å vite at årsaker har ingen innflytelse på skapelsen og styringen av tingene”, “å tro at det bare er Gud som er den ene skaperen.”
Enhet av attributter:
“Det betyr å vite at de attributter som tilskrives skapningene, som kunnskap, makt og vilje, også er skapninger av Gud, og dermed ikke tilskrive dem en uavhengig eksistens.”
Enhet i vesen:
“Å anse enhver skapning som ubetydelig i sammenligning med Hans vesen og eksistens.”
Å gi liv, å ta livet, å gi helbredelse, å gi rettledning, å gi mat – alt dette er separate handlinger.
Disse verbene, som er uendelig mange, er basert på de samme adjektivene. Disse adjektivene
“liv, kunnskap, makt, høre, se, vilje, tale, skapelse”
De er Guds attributter. Å vite at alle de uendelige handlinger som utføres i skapningenes verden, stammer fra disse guddommelige attributter, er det som kalles “Tawhid-i Af’al”.
Å tilskrive disse egenskapene til bare én person, derimot,
Enhet i vesen
er.
Med hilsen og velsignelser…
Islam i spørsmål og svar
