Vår kjære bror,
Džihad,
Det er navnet på enhver aktivitet og handling i Allahs vei.
Det er å strebe for å etablere og opprettholde rettferdighet. Med andre ord er jihad den handlingsrettede siden av islam, dens drivkraft.
“Džihad”
ordet, som i vestlige språk generelt
“hellig krig”
har blitt oversatt på denne måten.(1) En slik oversettelse stammer fra et forsøk på å fremstille islam som en religion som spredte seg ved bruk av våld.
Imidlertid,
“jihad”
oversettelsen av ordet
“krig”
er ikke
Selv om å kjempe i Guds vei er en form for jihad, omfatter ordet jihad alle slags aktiviteter og bevegelser som utføres for å sprede Guds religion overalt.
Mens muslimer fører hellig krig for dette høye ideal, så er det de ikke-muslimske landene, og spesielt de koloniale maktene,
“Ikke-hellige kriger”
har han Asia, Afrika, Europa og Amerika i blodet.(2) Historien er full av eksempler på dette.
“Geografisk oppdagelse”
Oppdagelsen av råstoffkilder i Asia, Afrika og Amerika under dette navnet, samt deres ekspedisjoner til disse produktive landene og slaveriet av befolkningen i disse landene, viser frem krigsfilosofien til enkelte.
De driver en intensiv propagandaaktivitet for å dekke over sin egen skam. Og det er kanskje på grunn av effekten av denne propagandan at…
“jihad”
Når man sier det, er det det som først kommer i tankene hos enkelte: en mann med et sverd i hånden, klar til å slå halsen av enhver vantroende som nekter å bekjenne islam.
“barbarisk tyrk”
eller en som bærer en Kalashnikov.
“Arabisk terrorist!..”
dir.(3)
“Džihad”
Vestlige forfattere som bruker dette som en unnskyldning for å angripe islam,
“både skyldig og mektig”
De er i en tilstand som kan beskrives med uttrykket. Følgende hendelse viser deres situasjon tydelig:
En av de britiske soldatene som invaderte Afrika, sier til sin kamerat:
“Dette er ville mennesker! Den bitte meg da jeg drepte en person!..”
(4)
Kilder:
1. Abu’l-A’la Maududi, Jihad in Islam, Islamic Publications LTD, Lahore, s. 1; Rudolph Peters, Islam og Kolonialisme, overs. Süleyman Gündüz, Nehir Yay. Istanbul 1989, s. 29; M.J. Kister, “Land Property and Jihad”, Journal of the Economic and Social History of the Orient, Leiden, 1991, XXXIV, 276; W. Montgomery Watt, Islamic Political Thought, Edinburgh, s. 14; Ahmet Özel, Internasjonalrett og Landbegrepet i Islamisk Rett, Marifet Yay. Istanbul, s. 64.
2. Mevdudî, Jihad in Allah’s Cause, The Journal, XIV/4 December, Mekka, 1986, s.14.
3. Peters, s. 30.
4. Muhammed Gazali, Fıkhu’s-Sîre, Daru’l-Kalem, Dımeşk, 1989, s. 214.
Med hilsen og velsignelser…
Islam i spørsmål og svar
