
Vår kjære bror,
Abdullah ibn Amr ibn al-As (radıyallahu anhümâ) forteller: “Gudssendingen (fred og velsignelse over ham) sa:
“Ettermiddagen”
(start)
tidspunktet, da solen
(vest for toppunktet)
Det er tidspunktet solen har nådd sitt høyeste punkt. Solen er på sitt høyeste punkt så lenge en persons skygge er like lang som personen selv, det vil si til asr-bønntiden (eftermiddagsbønnen) innledes. Asr-bønntiden varer til solen har gulnet. Morgenen (fajr) er den tid da det er lys på horisonten.
(daggry)
Den fortsetter til den er borte. Yatsı-bønns tid varer til midtnatt på en middels lang natt. Fajr-bønns tid varer fra daggryets frembrudd.
(altså fra daggry)
begynner og varer til solen ror opp. Når solen ror opp, avbryt bønnene. For den ror opp mellom Satans to horn.”
[Muslim, Masājid 173, (612); Abu Dawud, Salāt 2, (396); Nasā’i, Mawāqīt 15, (l, 260).]
Ifølge en overlevering fra Semura ibn Jundub, som ble nedtegnet av Ahmad ibn Hanbal, al-Bazzar og at-Tabarani, sa profeten (fred og velsignelser være med ham):
“Bønnene skal dere ikke utføre verken ved soloppgang eller solnedgang. For solen rager frem mellom Satans to horn, og den synker ned mellom dem.”
(Heysemi, Mecmau’z-zevaid, 2/255)
En annen beretning inneholder følgende uttalelser:
«Profeten (fred og velsignelse være med ham) befalte oss å be (til enhver tid) på natten og dagen. Men han befalte oss å avstå fra å be når solen stiger og synker. Og (for å forklare grunnen til dette) sa han:»
“Sikkert er det slik at djevelen går ned med solen og stiger opp med solen.”
(Heysemi, Mecmau’z-Zevaid, 2/256)
Forklaring:
Som nevnt i haditten
“djevulens to horn”
Ibn Hajar gir følgende forklaring angående uttrykket:
“Djevelens to horn betegner de to sider av dets hode. Det sies at djevelen stiller seg opp i linje med solens oppgangspunkt. Slik at når solen rager opp, befinner den seg midt mellom (djevelens) to horn. Dette slik at de som tilber solen, tilber den mellom hornene. Det samme gjelder ved solnedgangen. Slik sett er det slik at solen rager opp mellom djevelens to horn, i forhold til den som betrakter solen under oppgangen. For dersom han hadde betraktet djevelen, ville han ha sett ham stående ved siden av solen.”
Ibn al-Athir nevner i al-Nihaya at uttrykket “karneyn”, som betyr “to horn”, som forklaringen til Ibn Hajjaf viser, betegner de to sidene av hodet, og deretter sier han “kîle”, som betyr “det er sagt”, og indikerer at ordet også kan tolkes i andre betydninger:
”
Karn, styrke”
Det vil si at djevelen kommer i bevegelse og tar kontrollen når solen ror opp, og tar en posisjon som støtter solen.
Ibn al-Asir påpeker at uttrykket “karneyn” i haditten kan forstås som “to epoker”, ved å ta i betraktning at ordet “karn” også kan bety “epoke” eller “æra”.
“Det ble sagt: ‘Det betyr mellom to epoker’
“to samfunn, ett av de som kom før og ett av de som kommer etter”
Det betyr: Alt dette er en metafor for dem som tilbereder solen ved soloppgang. Og det er som om djevelen har innstiftet denne avvikelsen hos dem. Derfor, når en soltilbereder tilbereder solen, er det som om djevelen har tatt solen til sin side.
Til disse forklaringene fra de religiøse autoritetene kan vi legge til følgende: Den rene islam har fastlagt solens oppgang som den endelige tid for morgenbønnen. Derfor må den troende stå opp før soloppgangen for å kunne utføre sin obligatoriske morgenbønn til sin Gud. Bønnen som utføres i det øyeblikket sola rager opp, er ikke gyldig. Ja, selv om en bønn som er startet før soloppgangen skulle bli avbrutt av soloppgangen før den er ferdig, er bønnen ugyldig og må utføres på nytt. Profeten (fred og velsignelser over ham) har, for å gjøre denne viktige saken i religionen mer levende i sinnene til de troende, forbundet saken med djevelen. Mange ting som religionen avviser, er nemlig tilskrevet djevelen for å erklære deres fordømmelse eller ulovlighet. Det finnes mange eksempler på denne metoden i Koranen, som i verset som forbyr alkohol, hasardspill og avguder.
(Al-Maida, 5/90-93).
Derfor er det ingen grunn til å ty til spekulative, kosmografiske og materielle forklaringer av haditten, som Ibn Hajar også nevnte og avviste.
I enkelte overleveringer
“den del som handler om de hyklerske bønnene som de utfører i hast”
Når vi tenker over det, kan vi også tolke disse uttalelsene slik:
Å utsætte morgensbønnen og så stå opp i all hast rett før soloppgangen for å utføre bønnen, eller å utsætte ettermiddagsbønnen og så forsøke å utføre den i all hast rett før solnedgangen,
-i overført betydning-
Det er som å be på Satans skuldre. Det vil si at Satans horn, som solen stiger og synker bak, er ment å illustrere de insidieuse fristelser han utøver i disse tidspunktene.
Kort sagt, har forskere tolket slike overleveringer på to måter:
a. Ifølge de som tolker det i sin sanne mening;
De utroende tilber solen ved daggry og solnedgang. I disse øyeblikkene prøver djevelen å stige opp til solens høyde med sine horn, og illusorisk lar han sine tilhengere tro at disse utroende menneskene (også) tilber ham, og han begynner å forestille seg det selv.
b. Ifølge de som tolker dette i overført betydning;
Disse uttalelsene i hadithene betyr at Satans herredømme over menneskene nådde sitt høydepunkt i disse tider. Det faktum at han forsinker de mest verdifulle bønnene, morgen- og ettermiddagssynagogen, og deretter får folk til å utføre dem i stor hast, er et symbol på Satans åndelige oppstigning til sitt høydepunkt – i kraft av sin posisjon som fristeren.
(se Nevevi, el-Minhac/şerhu Sahihi MÜslim, 5/123-124)
Det er klart at det ligger en hensiktsmessig begrunnelse i haditten:
Det er mulig å oppregge, se og vise mange fordeler og hensikter, både i det daglige liv, individuelt og sosialt, med hensyn til helse og økonomi, og med tanke på dette liv og det hinsidige, ved å få de troende til å stå opp tidlig, gi dem en følelse av tid, lære dem å jobbe planmessig og til rett tid, tilpasse seg tiden, disiplinere seg selv, og innse at ting som gjøres etter rett tid ikke har noe verdi.
(Prof. Dr. İbrahim Canan, Kommentarförklaring til de seks klassiske hadith-samlingene)
Med hilsen og velsignelser…
Islam i spørsmål og svar