– Alle medlemmer av Hominidae, bortsett fra mennesker, neandertalere og denisovanere, har 24 kromosompåre. Mennesker har bare 23 kromosompåre. Det antas at det andre kromosomet hos mennesker er dannet ved fusjon av to stamkromosomer. Denne fusjonen har etterlatt seg karakteristiske telomerrester og et atrofiert sentromer på stamkromosomene.
Bevisene for dette er:
* Tilstedeværelse av en atrofiert sentromer på den lange (q) armen av kromosomet.
* Telomerrester på den lange (q) armen av kromosomet.
– Jeg har tidligere lest din artikkel om menneskets 2. kromosom. Men akkurat som vi oppdager Gud med vår intellektuelle sans, viser ikke informasjonen jeg har skrevet ovenfor, for en som ser med sin intellektuelle sans, tydelig at dette kromosomet er fusionert, gitt at det er lengre enn alle andre kromosomer og på grunn av plasseringen av sentromer og telomer?
– Hvis Gud skapte den kromosomen i denne formen direkte, uten fusion, er det da ikke en stor utfordring å tro at det ikke skjedde?
– Når to av sjimpansenes 24+24 kromosomer smelter sammen, oppstår det menneskelige kromosomtallet 23+23. Og det 2. menneskelige kromosomet ser ut som om det har smeltet og smeltet sammen.
– Skal vi legge logikken til side og tro at det ikke skjer? Eller skal vi si at Gud kan skape på denne måten, ved å forene kromosomer?
Vår kjære bror,
Her er det to ting man ikke må overse:
For det første:
La oss aldri glemme at Gud skaper det han vil, på den måten han vil.
Fordi Koranen sier at Gud, den Allerhøyeste, skaper det Han vil, slik Han vil.
Vitenskapens oppgave er å kartlegge trinnene i skapelsen av ting. Dette kan gjøres feilaktig eller korrekt. Det som fører til misforståelser om skapelsen, er en tilnærming der man fokuserer på årsaker som *gjør* ting. Da blir man stående ved årsak og virkning, og man finner ingen løsning på problemet eller kommer til en korrekt konklusjon.
La oss ta opp emnet på denne måten:
La oss si du har fullført en høyere utdanning. Du er altså utdannet og har dermed ingen problemer med å lese og skrive. Nå vil du skrive navnene på vesener. Du har skrevet “Fisk” på et papir. Deretter vil du skrive ordene “Ape” og “Menneske”. Noen sier til deg:
“Du, rett og slett”
‘ape’
og
‘menneske’
Du kan ikke skrive det. Du kan skrive det ved å erstatte ordene med fisk.
Du ville jo ikke engang gidde å svare en slik person. Du ville svare med å kalle dem “ape” et sted og…
“menneske”
du kan vise det ved å skrive.
Har Gud (slå meg tilbakes) da en plikt til å følge en slik sekvens, som evolusjonistene hevder, for å skape ape og menneske, altså fra fisk til padder, fra padder til andre levende vesener i en rekke, og til slutt ape og deretter menneske? Kan han ikke skape hver enkelt av dem separat? Han erklærer jo selv om mennesket: at han skapte ham av leire og i den mest perfekte form. Hvorfor tas ikke Guds ord som utgangspunkt i denne saken?
som ikke er basert på vitenskapelige bevis
Blir ateismen som synspunkt blant evolusjonister ansett som en lov?
La oss anta at Guds ord ignoreres. Da vil man se på den genetiske strukturen og skapelseslovene. Det finnes ikke et eneste bevis som støtter den evolusjonistiske påstanden om at levende organismer har oppstått i en kontinuerlig, lineær sekvens, en påstand som har blitt fremmet siden 1850.
Det mest kritiske punktet i hele prosessen er
at den genetiske strukturen er fast og uforanderlig for hver levende art.
Det mest slående eksemplet på dette er covid-19-viruset, som har vært på dagsordenen i hele verden i et år. Det muterer. Det vil si at det mister ett eller flere av sine festeanker, men det forbliver et virus. Selv om dets genetiske struktur er et lite, ubeskyttet DNA-molekyl.
Selv dette kan ikke bli et høytstående vesen ved å endre seg. Hvorfor ikke?
Fordi Gud ikke har innført en slik lov. Med andre ord har han fastlagt den genetiske strukturen til hver levende art.
Kunne Gud ikke ha skapt ting på en slik måte at de ville forandre seg og frembringe andre levende vesener? Ja, det kunne han. Men det finnes ingen vitenskapelig bevis for at dette har skjedd. For det mulige er noe annet enn det som faktisk skjer. Det er mulig at Svartehavet for eksempel sank ned og ble erstattet av en flatt slette. Men det kreves bevis for at dette mulige har skjedd.
For det andre:
I genetisk arv er det ikke antall kromosomer som er avgjørende, men den informasjonen som er kodert i disse kromosomene. Har du to flashdisker av samme størrelse og kapasitet, sier deres ytre likhet og identiske kapasitet lite om at de er identiske.
Hvorfor?
Fordi
Det som er viktig, er informasjonen som lastes opp til eller krypteres i disse minneenhetene.
Evolusjonister hevder at det er 98 % genetisk likhet mellom mennesker og aper, og forsøker dermed å etablere en evolusjonær relasjon mellom aper og mennesker basert på dette.
Dette
, påstanden har ingen vitenskapelig begrunnelse.
Påstanden om at 98 % av menneskets og apens gener er like, ble formulert av evolusjonister for mange år siden og brukes kontinuerlig som et slagord. Identiteten i aminosyresekvensene i omtrent 30-40 grunnleggende proteiner som finnes hos mennesker og sjimpanser, fremmes som bevis for denne likheten.
Et menneske har omtrent 100 000 proteiner. Av disse er 40 like. Det at 40 proteiner er like, betyr ikke at mennesket og apene er 98 % like. En slik tilnærming,
Den er mer propagandistisk enn vitenskapelig.
Dessuten er likheten i DNA-sekvensen til disse 40 proteinene omdiskutert. Denne studien ble utført i 1987.
Sibley
og
Ahlquist
laget av
Tidsskrift for Molekylær Evolusjon (Journal of Molecular Evolution)
ble publisert i (1).
Men de som har undersøkt disse dataene,
Sarich,
Han påpekte at metoden som ble brukt her ikke var særlig pålitelig, og at de innsamlede dataene ble tolket på en overdreven måte. (2)
Og selv om denne likheten ville vært 98 %, som hevdes, kan det ikke etableres en evolusjonær relasjon mellom disse to gruppene av levende organismer. Dette skyldes at arter har svært spesifikke genetiske koder.
Grunnleggende proteiner er felles, livsviktige molekyler i alle levende organismer. Derfor er det mange likheter i disse strukturene mellom organismer. Dette skyldes at alle levende organismer er resultatet av en kombinasjon av de samme elementene i bestemte proporsjoner og antall.
I denne sammenheng er det helt normalt at de genetiske strukturelle grunnlagene ligner. Lignelsen i de grunnleggende strukturene er et bevis på at det er én skaper bak alle vesener, og at de alle er skapt etter samme plan, ikke på grunn av evolusjon.
Faktisk er det en 75% likhet mellom DNA-et til nematoder og DNA-et til mennesker.(3)
Er det nå 75 % likhet mellom mennesker og ormer på grunn av genetisk struktur? Kan man snakke om noe så nonsens? Det som er avgjørende mellom levende organismer er ikke hvilke stoffer de er laget av, men hvilke opplysninger og egenskaper som er kodet i genene deres.
Selv om den genetiske sammensetningen i to arter bare varierer med 1 %, betyr denne forskjellen at de to artene har helt forskjellige egenskaper.
Et viktig aspekt å huske her er at en gen i levende organismer kan påvirke mer enn én egenskap. Med andre ord er en egenskap under kontroll av mer enn én gen.(4)
Alle levende organismer er skapt av 114 elementer i bestemte proporsjoner og varianter. Men programmet som er kodert i genene til hvert enkelt levende vesen er unikt. Derfor er det å hevde at levende organismer har oppstått fra hverandre ut fra likheten i deres grunnleggende materielle struktur, en metode for materialistisk tenkning og de som ikke vil anerkjenne Gud.
En av deres planer er å fremstille disse synspunktene, som ikke er basert på noe vitenskapelig grunnlag, som etablerte fakta.
Som konklusjon
De sekskromosomene hos mennesker er ikke oppstått ved at to kromosomer hos aper eller ape-lignende skapninger har smeltet sammen.
En slik tankegang er en påstand som fremsettes av evolusjonister som ikke aksepterer Gud, og som ikke har noe vitenskapelig grunnlag.
Det er ikke verdt å bryte seg om. Men hvis noen vil tro på disse påstandene til evolusjonistene, kan vi heller ikke si noe mot det. Fordi tro er noe som hver enkelt har i sin egen verden.
Kilder:
1) Sibley og Ahlquist, Journal of Molecular Evolution, nr. 26, s. 100.
2) Sarich et al., Cladistics, 1989, nr. 5, s. 3-32.
3) Karen Hopkin, “The Greatest Apes”, New Scientist, 15. mai 1999, s. 27.
4) Michael Denton, Evolution: A Theory in Crisis, Burnett Books Ltd., London, 1985, s. 145.
Med hilsen og velsignelser…
Islam i spørsmål og svar
