Vår kjære bror,
En hadis om dette emnet lyder som følger: Den hellige Omar forteller:
Hayber-dagen
Da noen av profeten Muhammeds (freds og velsignelser over ham) følgesmenn sa: “Den og den ble martyrdøden, den og den ble martyrdøden”, fant de en annen (dreven) mann og sa det samme om ham.
“Den og den personen ble martyr”
sa de. Men profeten (freds velsignelser og salat over ham) protesterte mot dette og
«Nei, jeg så ham i flammer på grunn av en kjortel eller en mantel han hadde stjålet.»
sa han og
“O sønn av Hattab! Gå ut og kunngjør for folket at ‘ingen kommer inn i paradis utenom de troende’.” Jeg gikk ut og ropte til folket: “Vet det godt, ingen kommer inn i paradis utenom de troende.”
(Muslim, Iman, 182; Ibn Kathir, kommentar til vers 3/161 i Surah Al-Imran).
Av denne hadithen fremgår det at statens eiendom, privat eiendom og krigsbyrd er alle andres rettigheter.
Selv en martyr er nødt til å sone for brudd på andres rettigheter. Gud kan tilgi noen ved å få eieren av rettigheten tilfredsstilt, selv om det gjelder brudd på andres rettigheter. Men, som nevnt i denne hadit, kan Han også straffe noen. Det er nyttig å forklare denne hadit i flere punkter, i lys av ditt spørsmål:
a.
Ettersom denne hadisen er overlevert i Muslīm, anses den i prinsippet som autentisk.
b.
Kriminelle handlinger som krenker menneskerettigheter.
“Menneskerettigheter”
Fordi han var til stede, vil han uunngåelig bli stilt til ansvar. Etter avhøret vil noen bli straffet, mens andre, som nevnt i andre hadither, vil bli frikjent ved å vinne tilfredsstillelsen av de skadelidte.
c.
I den hendelsen som omtales i denne hadithen, har profeten (fredes velsignelser og salat over ham) uttrykt det klart at personen ble straffet som en advarsel til andre. Det vil si at selv om man er en martyr, kan man ikke overse andres rettigheter.
d.
Den siste setningen i haditten er:
“Ingen skal komme inn i paradis utenom de troende.”
Det er feil å slutte fra denne uttalelsen at den som stjeler er en kjetter. Det finnes nemlig mange vers og hadisser som sier at den som begår en stor synd ikke er en kjetter. Ahl-i Sunnet-teologer er enige i dette. Uttalelsen kan imidlertid tolkes slik: For å komme til paradis er det nødvendig med en sterk og oppriktig tro. Siden dette er en veiledende stil, er det skapt et bilde som også stiller spørsmål ved troen til den straffede mannen, og dermed er oppmerksomheten til de som leser/hører dette, rettet mot dette temaet.
“Er det sånn at tyveri kan hindre en i å tro?”
Dette fremkaller en retorisk spørsmål. Denne stilen er en autoritativ veiledningsstrategi.
Som det fremgår av enkelte autentiske hadisser, er dette punktet også nevnt:
Det er overleveret fra Abu Huraira at profeten (fred og velsignelser over ham) sa:
«Den som begår ekteskapsbrudd, er ikke en troende mens han begår ekteskapsbrudd. Den som stjeler, er ikke en troende mens han stjeler. Den som drikker alkohol, er ikke en troende mens han drikker alkohol.»
(Muslim, Iman, 100).
Fra dette haditsperspektivet kan vi forstå at en person som begår en forbrytelse, på det tidspunktet ikke er en sann troende. Dette betyr imidlertid ikke at han er en vantroende. Tvert imot,
“at denne personen, mens han begikk forbrytelsen, ikke lyttet til stemmen av sin tro, ikke handlet i tråd med sin tro, satte sitt troende hjerte ut av drift og i stedet valgte å tilfredsstille sine egne begjerr og lyster, til tross for hans tro.”
Det er viktig å forstå.
Med hilsen og velsignelser…
Islam i spørsmål og svar
