Vår kjære bror,
– Å lyge stammer vanligvis enten fra mangel på vilje eller mangel på evne. For eksempel kan en person love å gjøre noe, men ikke kan gjøre det i den avtalte tid. Da lyger personen på grunn av sin udekkede evne.
En slik persons unnskyldning er generelt at han/hun ikke kan utføre jobben på grunn av visse grunner, eller at han/hun er udekt til å utføre den.
Imidlertid, dersom personen har gitt løfter til personer som er involvert i kriminelle aktiviteter, til mafia-aktører eller til staten, og saken ender med fengsling, kan personen oppfunnne en passende unnskyldning eller lyge av frykt for å bli drept av mafiaen eller fengslet av staten.
Som disse eksemplene viser, er de viktigste faktorene som fører til løgn, maktløshet og frykt.
Sett fra dette perspektivet er det en ubestridelig sannhet at Gud, som vitner om seg selv i universet, besitter uendelig kunnskap og makt.
Det er også mulig for Gud, som en vesen med uendelig makt og som den direkte skaper av alt, å gjøre det.
– Dessuten, hvem er det som vanligvis lyver? Det er umulig at Gud, som besitter de vakreste, mest perfekte, mest overlegne og helligste navn og attributter, og som er fri fra enhver mangel, ville nedbøye seg til løgn, noe som aldri ville passe til Hans høye ære, uten grunn og uten at Han hadde noe behov for det.
Det vil si at sannsynligheten for at Gud, som besitter uendelig kunnskap og makt, uendelig ære og majestet, og som er den ene skaperen og herskeren av dette universet, skal lyge, aldri, altså aldri fra et logisk perspektiv, har noen verdi. For at en sannsynlighet skal ha en verdi, må det finnes et tegn, et signal, en rimelig indikasjon som gir denne sannsynligheten relevans.
Prinsippet er en sterk og vitenskapelig logisk regel. Det finnes tusener av bevis for dens gyldighet. Omvendt, den som tillater noe som er helt umulig, burde bli fanget i sin egen fantasi.
Vi sverger ved Guds feilfrie og mest perfekte navn og attributter at det ikke finnes noe tegn, ingen tvang, ingen frykt som gir Guds løgnmulighet en viss sannsynlighet.
Som menneske, men som en perfekt profet, som en person som har oppnådd tittelen (den som aldri lyver, den pålitelige profeten i alle henseender), profeten Muhammed (fred og velsignelser over ham), som, som det vitnesbyrd av verden og hans nære venner bekrefter, aldri har lyttet,
Hva er meningen med at Gud, som ikke trenger noe, som ikke er tvunget til å skape noe, som ikke frykter noe menneske, og som ingen skade eller nytte kan tilføres av noe vesen, skal bløffe mot mennesker…? Kan Hans uendelige visdom og kunnskap, Hans uendelige ære og alvor, Hans ubegrensede majestet og hellighet, nedbøye seg til noe så lavmælt? Aldri i verden!
I de følgende versene erklærer Gud tydelig, for å avverge slike djervelige fristelser, at Gud er sannferdig:
«Allah er den sanne Gud, og det finnes ingen annen gud enn Han. Han vil samle dere alle på dommedag. Det er ingen tvil om det.»
«De som tror og utfører gode gjerninger, skal vi bosette i paradis, der elver renner, for å bo der evig. Dette er det sanne løfte fra Gud.»
“Ingen kan endre Hans ord. Han hører og vet alt.”
«De som frykter sin Herre, blir derimot i grupper ført inn i Paradiset. Når de endelig kommer dit og dørene åpnes, vil Paradisets portvakter si: »
– Med tanke på at Koranen er et mirakel på førti måter, og disse klare utsagnene er til stede, er det å gi etter for en fristelse fra Satan, eller å legge vekt på slike vrangforestillinger fra egoet, helt imot sunn fornuft. Selvfølgelig kan slike fristelser ramme oss alle, men det som er viktig er at vi ikke gir dem oppmerksomhet.
Med hilsen og velsignelser…
Islam i spørsmål og svar
Kommentarer
Jeg synes du bør be Gud om unnskyldning med oppriktighet, med det samme.
