– Har dette en kilde?
Vår kjære bror,
Før ekspedisjonen til Egypt spurte Yavuz Sultan Selim Nedimi Hasan Can om han hadde drømt noe den morgenen, og han svarte at han ikke hadde drømt noe. Det viste seg at det var portvakten Hasan som hadde drømt drømmen den dagen.
Hasan Ağa forteller videre:
“I natt drømte jeg at de banket på døren der du sitter på terskelen, raskt og kraftig. Jeg sprang til døren og spurte: ‘Hva er nyheten?’ Jeg så at døren var litt apen, så jeg kunne se ut, men ikke nok til at en mann kunne passere. Gjennom sprekken så jeg at Harem-rommet var fullt av lysende ansikter, arabiske i utseende, med turbaner på hodene. De stod klare med faner, våpen og andre redskaper i hendene. Ved døren stod fire lysende ansikter. De bar hver sin faner. Sultanens faner var i hendene på den som banket på døren. Han sa til meg:”
“Vet dere hva vi har kommet for?”
Jeg også.
“Vær så god.”
sa jeg. Han/Hun sa:
“De du ser, er Sahaberne til Profeten (fred og velsignelser være med ham). Vi ble også sendt av Profeten (fred og velsignelser være med ham) for å hils Sultan Selim og han sa: ‘Haremeyn’in
(Mekka og Medina)
“Han som har fått æren av å tjene oss, skal komme hit. Disse fire du ser er Abu Bakr as-Siddiq, Umar al-Faruk og Osman az-Zinnureyn. Og jeg, som snakker med deg, er Ali ibn Abi Talib. Gå straks til Salim Khan og fortell ham dette!”
sa han, og de forsvant fra mitt synsfelt.
“Jeg ble grepet av en forferdelig tilstand. Jeg lå der svettende og i en slags bevisstløs tilstand til morgenen. Da mine sønner så at jeg ikke stod opp til Tahajjud-bønnen, slik jeg pleide å gjøre, trodde de at jeg var syk. Da de kom for å vekke meg, rett før Fajr-bønnen, og la hendene på kroppen min, oppdaget de at jeg lå der som om jeg hadde falt i vannet og var våt. De tok på meg rene klær og vekte meg da. Da jeg kom til meg selv, skyndte jeg meg og rakk til bønnen. Men jeg var fremdeles ikke helt ved meg selv,” sa han, mens han både snakket og gråt.
Da jeg hadde fullført den tjenesten som Sultanen hadde beordret, og vendte tilbake til hans ærefulle residens, spurte han meg ikke om denne tjenesten, men spurte meg om drømmen min og befalte meg:
“Det er merkelig at du sov hele natten til morgenen og ikke drømte noe!”
Da sa jeg: “Min Sultan, selv om det var ikke jeg, Hasan, som så drømmen, så har en annen Hasan den sett. Dersom De tillater, kan jeg fortelle den.” Da De gav tillatelse, gjentok jeg drømmen til Hasan Ağa nøyaktig. Mens jeg fortalte, ble De hellige ansikt rød, og til slutt kunne De ikke holde tilbake tårene, og De hellige øyne begynte å gråte. Da jeg hadde fortalt hele drømmen;
“Det viser seg at den personen som hadde det problemet, hadde en ren og god karakter. Vi trodde du bare roste hvem som helst du så under gudstjenesten, siden du roste ham for oss. Det viser seg at du ikke roser de du ikke liker.”
sa de og fortsatte:
“Hasan Can! Skal vi ikke si til deg at vi ikke vil bevege oss før vi er utnevnt til en stilling? Hver og en av våre forfedre har mottatt sin andel av helligdom. Hver og en av dem har mange mirakler. Blant dem er det bare vi som ikke ligner dem.”
Han uttrykte sin ydmykhet og forsøkte å skjule sin tilstand. Etter denne drømmen bestemte han seg for å dra på ekspedisjonen til Arabia, og etter å ha startet forberedelsene, tatt alle forholdsregler og sikret alle slags krigsforsyninger, satte han kursen mot ekspedisjonen.
Den berømte historiker
Solakzade,
Han sier følgende om dette:
“Den natt ble det også kunngjort for keiseren i en drøm at en tjeneste ville bli utført for ham ved hjelp av en person ved navn Hasan.”
Det kan hende at en slik drøm har skjedd. For Gud kan vise mennesker visse ting i troverdige drømmer.
Emnet
ressurser
For dette kan man se i disse bøkene:
– Hoca Saadeddin, Tâcu’t- Tavârih, II, 602 og videre.
– Sicill-i Osmani, II, 119.
– Lütfi Paşa-historien, s. 284.
– Hyadikatu’l-Cevami’, I, 272.
– Islamisk Ensyklopedi, XIV, 272.
Med hilsen og velsignelser…
Islam i spørsmål og svar