Vår kjære bror,
Angående det strenge forbudet mot masturbasjon, som er en form for seksuell tilfredsstillelse:
“Den som foretar en ekteskapsseanse med egne hender er en syndere.”
“Det er syv personer som Gud på dommedag ikke vil se i ansiktet. Han vil verken rense dem (fra syndene) eller samle dem med de rettferdige. Han vil kaste dem i helvete som de aller første. Unntatt de som angrer (…) Disse er de som inngår ekteskap med sin egen hånd, de som begår handlinger som folket til Lot begikk (homoseksualitet), de som er beruset av alkohol…”
Selv om det er overlevert noen hadisser som disse, har de ikke blitt fulgt alene, da de er svake.
Imam Shafi’i og hans etterfølgere, som erklærte masturbasjon som haram (syndig), baserte sin dom ikke på disse hadithene, men på vers 5-7 i sura Al-Mu’minun, som vi tidligere har nevnt. Også en del malikitter, som er av den oppfatning at det er haram, baserte seg på de ovennevnte versene:
“…de som ikke har råd til å gifte seg, skal faste”
som bevis har de brukt et hendelsesforløp som befaler:
“Her anbefaler Profeten (fred og velsignelser være med ham) faste til de som ikke har råd til å gifte seg. Hvis masturbasjon hadde vært tillatt, ville det ha vært lettere å anbefale det…”
har de sagt.
Ifølge Ibn Jurayj mente også Atā at masturbasjon var uønsket, og Sa’id ibn Jubayr sa:
“Allâh sendte straffen over et folk som begikk masturbasjon.”
har han sagt. Ibn Umar var også blant dem som trodde på umuligheten av det.
På den annen side finnes det overleveringer fra Ibn Abbas, Mujahid, Amr ibn Dinar og Jabir ibn Zayd som tillater dette. Imidlertid er denne tillatelse basert på prinsippet om å velge det minste av to onde. Ibn Abbas sa for eksempel til en som spurte om dette: “Kontakt med en tjern er mindre ond enn masturbasjon, og masturbasjon er mindre ond enn ekteskapssynd.” Hanbalitter og enkelte Hanafit-jurister har på lignende måte tillatt dette med visse forbehold.
Šurünbülâlî, en av de hanafittiske teologene:
“For en ugift person er masturbasjon tillatt for å kontrollere sin seksuelle lyst, i frykt for å begå synd (som utroskap eller sodomi). Han/hun verken tjener eller mister noe religiøs fortjeneste/belønning eller synd for denne handlingen; det er et nøytralt utfall. Men hvis han/hun gjør det for å oppnå nytelse, blir han/hun syndig.”
som han sier. Tahtâvî, som er kommentator til Şürünbülâlî, uttaler at selv om kontakten med sin kone for en gift mann blir forsinket på grunn av reise, menstruasjon eller lignende grunner, er det aldri tillatt.
“Å tillate masturbasjon er å velge det minste av to onde ting.”
Han nevner og registrerer noen av de haditser vi nevnte ovenfor om fordømmelse og forbud. Imidlertid, i sitatet fra Ibn Abidin i Mi’raj al-Diraya, fremgår det at det er de som mener at masturbasjon er tillatt (dersom betingelsene er oppfylt) selv for gifte personer.
(se Prof. Dr. İbrahim CANAN, Kütüb-i Sitte)
Klikk her for mer informasjon:
– Kan dere gi meg informasjon om den religiøse vurderingen av masturbasjon/selvtilfredsstillelse, dens skader og måter å bli kvitt den på?
Med hilsen og velsignelser…
Islam i spørsmål og svar
