«Min umme vil aldri enes om en feil dom.» (se Buhari, 61:2, 61:3; Ibn Hisjam, s. 824; Ibn et-Tiktika, el-Fahri, s. 81; Hammam ibn Munabbih, Sahifa, nr. 127, 128)
– Finnes det en slik hadit, og i så fall, hvordan skal den forstås?
– Uttrykker denne hadithen at muslimer verden over er enige i alle spørsmål?
– Kan det altså hende at flertallet av muslimer kan ta feil i et spørsmål de er enige om? Kan enighet i et spørsmål vise seg å være feil?
Vår kjære bror,
Det finnes ulike overleveringer av haditser om dette emnet. Siden teologers vurderinger gjelder hele teksten i overleveringen, kan det av og til…
“svak”
, av og til
“ekte”
til tider
“merkelig”
er angitt med ordet. Men
“Ummeten kan ikke forenes i villfarelse”
Det fremgår at uttalelsen om ”er korrekt.
Etter å ha nevnt dette, er det nyttig å gjengi noen relevante overleveranser slik de er:
1) «Gud vil ikke samle denne ummen (eller Muhammeds umme) i villfarelse. Guds hånd er over fellesskapet. Den som skiller seg fra fellesskapet, skiller seg fra Gud.»
(se Tirmizi, Fiten, 7)
Tirmidhi, om denne overleveringen
“fattig”
og angav at han var svak.
(Tirmidhi, måne)
Ifølge Tirmizi,
“Guds hånd hviler over menigheten.”
i den hadisutrykningen som betyr
“samfunn”
med dette menes islamske teologer, jurister og hadith-eksperter.
(måned)
2) “Min ummah vil aldri bli enig i villfarelse. Derfor, når dere ser en uenighet i et spørsmål, følg da sevad-ı azam (den store flertall).”
(Ibn Mace, Fiten, 8)
Ifølge Suyuti, som nevnes i haditten:
“sevad-ı azam”
med det menes,
“De er de som er lydige mot sultanen (staten) og følger den rette vei. Uenigheten mellom de lærde og de sufistiske er ikke egentlig en uenighet. Den virkelige uenigheten er den mellom de sektariske gruppene som inneholder ideer som strider mot islams ånd.”
(Suyuti, Sharh Sunan Ibn Majah, 1/283)
I denne overleveringen som omtales av Ibn Majah
“Abu Halef el-Ama”
er ansett som svakt av de som studerer overleveringer.
(se Heysemi, Mecmau’z-Zevaid, 1/62)
Derfor er denne beretningen svakt bevist.
3)
Ifølge en overlevering har profeten (fredelig vær med ham) sagt:
«Jeg ba min Herre om fire ting; tre gav han meg, én gav han meg ikke. Jeg ba Gud om at Han ikke skulle samle min umme i villfarelse, og det gav Han meg. Jeg ba Gud om at Han ikke skulle utrydde dem (min umme) med hungersnød, slik Han utryddet de tidligere ummer, og det gav Han meg. Jeg ba Gud om at Han ikke skulle la deres fiender få overmakt over dem (på en slik måte at de konstant ville bli beseiret), og det gav Han meg. Deretter ba jeg Gud om at Han ikke skulle skape splid blant dem, at de ikke skulle ødelegge hverandre…»
-med interne konflikter-
Jeg ba dem om å ikke skade meg, og de beskytta meg mot det.”
(Ahmed b. Hanbel, 45/200; Taberanî, h. nr: 2171)
– Hafiz Haysemi sier at denne overleveringen er uekte på grunn av at den inneholder en ukjent forteller.
svak
har han uttalt.
(se Mecmau’z-Zevaid, h. nr: 11966)
– Imidlertid, Heysemi, Taberani’s
“at ummeten ikke vil forenes i villfarelse”
en annen beretning om det
(Taberani, Kebir, h.nr: 3440)
ekte
har han uttalt.
(se Heysemi, Zevaid, 5/218/ h.nr:9100)
– Alle fortolkerne i Hakim’s overlevering om samme emne er pålitelige. Blant dem er den mindre kjente Ibrahim b. Maymun al-Adeni, som ble bekreftet av Abdurrazzak og Ibn Main. Dette ble også støttet av Zehebi.
(se Müstedrek, Tehlis, 1/202)
– Kort sagt, “den islamske ummah vil ikke forenes i villfarelse”.
Når man ser på de ulike variantene av hadis-overleveringer om dette, er det minst
“hasen”
som det vises i graden.
(se Elbani, Silsilat al-Hadith al-Sahih, h. nr: 1332)
– Selv om de tilhører islam, og selv om det finnes mange ulike grupper med ulik synspunkter, kan man generelt snakke om to helt ulike mentaliteter. Den ene er Ahl-i Sunnet ve Cemaat, den andre er Ahl-i Bid’a.
Ahl-i Sunnet ve Cemaat, i hadisene som ble overlevert av profeten Muhammed (s.a.v.)
“De som følger den linjen som jeg og mine følgesvenner har gått på”
er definert som.
(Mecmauz’-zevaid, 1/189)
Derfor regnes de som ikke følger denne doktrinen som tilhørere av bid’ah (religiøse innovasjoner). Disse er de 72 sektene.
Mu’tazilisme, Jahmiisme, Qadarisme, Shia
og lignende er inkludert i denne delen.
Ahl-i Sunnet ve Cemaat har to separate teologiske skoler innenfor seg selv: Ešarī og Maturidī. De har ingen vesentlige forskjeller i de grunnleggende prinsippene. Det er bare noen nuanser i detaljene. Derfor representerer begge den samme gruppen.
Beviset på at vi følger Koranen og Sunna er den vei som de fire madhhab-lærerne, som kalles Ahl as-Sunnah wal-Jama’ah, har fulgt. Som det er kjent, huser denne store gruppen, som inneholder lærde som hver og en stråler som en lysende stjerne, tidligere…
tolv skoler av tankegang
bestod av. Deretter ble det bestemt at det skulle være fire. Det er selvfølgelig lite sannsynlig at en gruppe av så mange fremstående teologer ville ta feil.
Med hilsen og velsignelser…
Islam i spørsmål og svar
