Jeg hadde hørt det fra en person:
– Ifølge Imam-i Azam,
En person kan bare reise utlandet for å sprede Guds ord, og hvis man reiser for handel, kan man ikke bli lenger enn tre måneder. Hvis man reiser for handel og mer enn tre måneder går, eller dør der uten å ha reist dit for å sprede Guds ord, så havner man i helvete… Altså, det er ikke tillatt for en muslim å bo i et land der det ikke er muslimer…
– Finnes det en slik dom?
Vår kjære bror,
I internasjonale relasjoner er gjensidighet og sikkerhet det primære prinsippet for en muslimsk individs reise til et annet land. Innenfor rammen av dette sikkerhetsprinsippet er det ingen religiøs hindring for en muslim til å reise til det landet han eller hun ønsker.
For at en person skal kunne dra nytte av reglene for reise og reisefrihet under reisen, har islamske teologer gitt forskjellige utdømmelser avhengig av hensikten med reisen. Generelt sett anses verken vanskeligheter under reisen eller hensikten med reisen som grunnlag for reisefrihet blant teologene.
Det er tilstrekkelig å ha reist for å kunne dra nytte av reisebestemmelsene.
Men
Ifølge shafiittene
Reisen skal være til et lovlig formål.
Det er ikke tillatt for en person som reiser for å begå en syndig handling, som å plyndre, drepe eller stjele, å dra nytte av reglene for reise. Derfor regnes reisen som en reise i reiseforstand dersom personen reiser med det formål å drive handel, reise, studere eller sprede islam. Dette gjelder uavhengig av om personen reiser til et land med muslimsk eller ikke-muslimsk befolkning.
Ifølge hanefittene
Det er ikke et krav at reisen skal være i forbindelse med et legitimt affære for at reisen skal regnes som en reise i militær sammenheng.
Uttrykket “En person kan bare reise ut av landet for å fremme Guds ord” tilhører ikke Imam Abu Hanifa.
Ifølge islamske teologer er en slik oppfatning heller ikke korrekt. Det er ingen tre-månedersbegrensning heller hvis en person reiser på en handelreise.
En muslimsk person
“krigsstat”
Det er heller ingen hindring i å bo i en by som omtales som en “ikke-muslimsk” by. Men ut fra den andre betydningen av begrepet, bør man forlate en by som befinner seg i krig, dersom liv, eiendom og religiøs sikkerhet er i fare.
En muslim som dør i en ikke-muslimsk by, uansett årsak, blir ikke dømt til helvete. Det som teller er tro og gjerninger, uansett hvor personen dør.
Klikk her for mer informasjon:
– Er det tillatt for en muslim å bo i et land der det ikke er muslimsk flertall?
Med hilsen og velsignelser…
Islam i spørsmål og svar
