– En person som jobber i staten på midlertidig basis, begår en forbrytelse som er straffbar med fengsel, og som vil hindre vedkommende i å fortsette yrket og bli ansatt i staten i fremtiden, og som vil bli registrert i personalkartoteket. Personen fortsetter i jobben og slutter etter en stund (uten at noen vet om hendelsen) av eget tiltak.
– Deretter tar han/hun eksamen for fast ansettelse i samme institusjon og blir ansatt som fast statstjenestemann/statstjenestkvinne basert på eksamenresultatene.
– Han gjentar den samme skammelige forbrytelsen flere ganger i løpet av sin tjenesteperiode. Igjen, ingen vet om disse hendelsene. Fordi ingen vet om dem, blir de heller ikke registrert i hans personalsaker, og han blir heller ikke sparket. Med andre ord, han fortsetter sin karriere som embetsmann.
– Normalt sett, hvis dette hadde kommet frem da han begikk forbrytelsen for første gang, ville det ha blitt registrert i hans personalsaker, og han ville ikke lenger ha kunnet ta eksamen og bli statstjenestemann. Men siden det ikke kom frem, ble det ikke registrert i hans personalsaker. Han har begått den samme forbrytelsen både da han var i midlertidig stilling og da han ble fast ansatt.
– Han innser senere feilene sine, angrer og ber om tilgivelse. Han har heller ikke hatt noe utbytte av pengene han tjente fra han ble utnevnt, snarere tvert imot, han har gjeld. Han var seg ikke klar over at dette var en så alvorlig krenkelse av andres rettigheter (statens rettigheter) verken i den første eller siste feilen.
– Det er folk som har begått lignende handlinger og blitt sparket fra jobben, og det står i deres personalsaker. Den eneste forskjellen med denne personen er at hans forbrytelser ikke ble kjent. Er det hans privilegium at hans forbrytelser forblir skjulte?
– Ville Gud at det ikke skulle bli hørt fordi han visste at han ville angre det senere, eller er det en annen visdom bak det? Mine spørsmål om dette emnet er:
1. Burde denne mannen melde sin avgang? Eller er det ulovlig at han fortsatt jobber og mottar lønn?
2. Har denne mannen, på grunn av sine ulovlige handlinger i yrket, gjentatte ganger før han gjorde sin bekjennelse, skyldt staten penger i form av ubetalte skatter fra hans lønn, og i så fall, hvordan skal han betale dem?
3. Denne personen, mens han var i midlertidig tjeneste, begikk en forbrytelse som ingen kjente, og derfor ble han ansatt som statstjenestemann med rent rulleblad. Han besto eksamen og ble ansatt basert på poengsystemet. Normalt sett burde han ha innrømmet: Jeg begikk en forbrytelse som ville hindret meg i å bli statstjenestemann, selv om ingen kjente det og det ikke ble registrert i mitt rulleblad, men jeg ble likevel ansatt som statstjenestemann etter å ha bestått eksamen. Normalt sett burde jeg ikke ha denne stillingen. Selv om ingen vet det, vet Gud det. Jeg berøver en person hans rett hvert år, inkludert året jeg ble ansatt, fordi jeg okkuperer en stilling; hvis jeg ikke hadde blitt ansatt, ville personen som kun mistet sin sjanse med ett år, blitt ansatt. Er det riktig å si at han ikke kan bli statstjenestemann, selv om han ble ansatt i de påfølgende årene, selv om han automatisk berøver en persons rett hvert år?
– Kort sagt; hva skal denne personen gjøre for å unngå å begå urett mot andre og for å unngå å krenke andres rettigheter i fremtiden?
– Skal han/hun si opp jobben, og i så fall, hva må han/hun gjøre for å betale tilbake de rettighetene han/hun har overfor andre (fordi han/hun mottar lønn fra staten), eller skal han/hun fortsette jobben som han/hun gjør nå, og fortsette å utføre jobben sin på en god måte?
– Hvordan skal han sone for sine feil dersom han fortsetter i samme stilling?
– I mellomtiden har denne personen, fra det øyeblikket han startet jobben, forsøkt å gjøre sitt beste for å utføre sine plikter. Han har forsøkt å leve opp til sitt yrke. Det eneste problemet er de lovbruddene han har begått! (Det er ingen økonomisk gevinst fra staten i disse lovbruddene. Det er ingen tyveri eller lignende. Det er bare handlinger han ikke burde ha utført.)
Vår kjære bror,
Hva mener du med skammelige forbrytelser? Er det for eksempel baktale, løgn, tyveri, ekteskapsbrudd?
Hvis en embedsmann gjør disse tingene, har han begått noe ulovlig, syndet og fortjener straf; men hvis han gjør disse tingene i sitt liv utenfor arbeidet og utfører sine plikter ordentlig og ærlig uten å forstyrre dem, er lønnen han mottar ikke ulovlig.
I utøvelsen av sitt embete, ved å misbruke sin myndighet.
korrupsjon, bestikkelser, nepotisme, manglende utførelse av plikter, manglende arbeid med full kapasitet og manglende respekt for arbeidsdagsregler
som begår forbrytelser og synder, i den oppgaven som er gitt.
Han mister sin rett til å jobbe, og lønnen han mottar er ulovlig.
Enten må han angre, reformere seg selv og betale tilbake de rettigheter han har krenket, eller, dersom det er umulig å betale tilbake, gi de rettigheter han har krenket til fattige på vegne av rettighetshaverne, og på denne måte vinne retten til å fortsette i vervet på en rettmessig og lovlig måte. Dersom han ikke kan gjøre dette, eller dersom han ikke kan stoppe sin vane med å misbruke vervet, må han gå av, angre på det han har gjort og betale tilbake de rettigheter han har krenket.
Uansett om forbrytelsene og syndene registreres eller ikke, forblir plikten den samme.
Hvis det ikke er mulig å returnere de urettmessig mottatte lønnsutbetalingene fra staten, skal han dele dem ut til fattige. Dersom han selv er fattig og ikke har de materielle midler til å gjøre dette, skal han nøye seg med å angre.
Med hilsen og velsignelser…
Islam i spørsmål og svar
