– Kan dere gi et svar på dette ateistiske argumentet: “Hvem skapte oss, hvis ikke Gud?” Jeg er helt forvirret, vennligst hjelp! Ateistens svar:
– Denne spørsmålet inneholder to logiske feil: sirkulær resonnering og selvmotsigelse. Sirkulær resonnering (eller tautologi) innebærer å starte fra et punkt og, etter å ha gått i sirkler, komme tilbake til det samme punktet.
– Man utgår fra definisjonen av noe som sies å ha skapt universet (Gud), og deretter spør man: “Hvem skapte det, hvis Gud ikke skapte det?”. Det er ingen forskjell på dette og å spørre: “Hvordan ble det skapt, hvis det ikke ble skapt?”. Den eneste grunnen til at de som stiller denne spørsmålet ikke kan tenke seg noe annet alternativ enn skapelse for universet, og at de oppfatter ideen om skapelse som så naturlig, er at de har blitt vant til ideen om skapelse siden barndommen. Skapelse (å skape noe av ingenting) er imidlertid en svært uvanlig idé. Det er ikke noe som lett faller en inn og er logisk. Derfor er begrepet “skapelse” relativt nytt i menneskehetens tankehistorie (bare et par tusen år gammelt). Tidligere, i gamle mytologier og trosformer, finner man mer “forvandling fra noe til noe annet”. For at noe skal dukke opp av ingenting er en antakelse som ikke lett faller en inn. Den riktige spørsmålet teister kan stille i denne sammenheng er ikke engang “Hvordan oppstod universet?”. For det antager at universet først ikke eksisterte, og deretter eksisterte. Det riktige spørsmålet er “Har universet alltid eksistert, eller oppstod det senere?”. Spørsmålet kan fortsettes med “Hvis det oppstod, hvordan og hvorfor?”. Man kan også legge til spørsmålet “Hvorfor finnes det liv i universet?”. Noen av disse spørsmålene hører til vitenskapens (kosmologi og teoretisk fysikk) domene. For det som ikke hører til dette domene, kan ingen på jorden gi en pålitelig dom.
Vår kjære bror,
Skapelse og det skapte
begrepene
“at det er uvanlig”
Det er selvfølgelig, for det er jo meningen å forklare det vanlige. Hvis det vanlige forklares med noe som er like vanlige, så er det nettopp det som er en tautologi. Derfor, hvis…
“forklaring”
Hvis vi skal snakke om det, er det helt logisk at det skal være uvanlig.
Begrepet skapelse er en forklaring. Påstanden om at begrepet skapelse er nytt, er imidlertid i strid med påstanden om menneskets intellektuelle utvikling og fremgang. Vi snakker med andre ord om et begrep som tilhører et avansert erkjennelsesnivå. Begreper som tilfeldighet eller tilfeldige hendelser tilsvarer ingen realitet i naturens fungering.
Problemet her er at vi, selv om vi mangler evnen til å skape noe av ingenting, likevel kan ha et begrep som “skapelse av ingenting” eller “skapelse fra intet”.
Alt vi vet om universet er begrenset av våre antropiske grenser. Begrepet skapelse, derimot, peker utover disse grensene. Å forsøke å motsette seg dette begrepet uten å forstå dets natur, og samtidig forsøke å rekonstruere dets innhold etter egne premisser, er en selvmotsigelse. Alle forklaringer vi forsøker å gi uten kunnskap om det som ligger utover de antropiske grensene, er bare en tautologisk sirkel.
“Har universet eksistert evig, eller har det oppstått i ettertid?”
spørsmålet er også et tomt spørsmål som mangler de mest grunnleggende forklaringene. I så fall spør man først: Hem önce
“universet”
Hvilken logikk ligger bak å si det, altså først bekreftet at det eksisterte, og deretter spørre om det eksisterte igjen? Eller først…
“universet”
å stille spørsmålet om noe som oppstod senere, og deretter hevde at universet eksisterte før det oppstod, er et annet eksempel på en tautologisk, og i realiteten ingen spørsmål, som innebærer at noe eksisterte før det oppstod.
Det som ofte overses, er at det er en stor feil at et menneske som ennå ikke har oppdaget hva begrepet “tilværelse” egentlig er, kan bruke dette begrepet som adjektiv til alt…
Og hva vet egentlig mennesket, som kun eksisterer som en enkeltdel av eksistens, om det som ikke eksisterer? Svarene som kosmologi, kvantefysikk og teoretisk fysikk gir på spørsmål om livet, er i bunn og grunnen begrenset av vår antropiske begrunnelse. Hvis vi vil høre noe mer enn det…
Hawking
Vi kan delta i den rike fantasiverdenen.
Ingen på jorden kan uttale seg med “tillit til rettferdighet” om det som skjer utenfor våre grenser.
Uttrykket viser fremfor alt at man har innsett at vitenskapen, som var den nye kirken i det forrige århundre, ikke lenger er troverdig. Dermed erkjenner man også behovet for en forklaring som ikke stammer fra jorden, for å kunne dømme.
Koranens åpenbaring når oss utover sinnene og den ytre verden.
Valget er opp til oss; enten lever vi vårt korte liv i endeløse tvil og med en eksistensiell krise, eller så går vi inn i den erfarlige dimensjonen av tro, og ved å plassere alt, som vitenskap, sinn og natur, der det skal være, når vi kaoset og kommer til kosmos.
Med hilsen og velsignelser…
Islam i spørsmål og svar
