– Hvilke kriterier har de religiøse lederne brukt til å uttale seg om dyr som ikke eksplisitt nevnes i Koranen?
Vår kjære bror,
1.
Klikk her for mer informasjon om dyr som spises som kjøtt…
2.
Den Allerhøyeste Gud sier:
“Si, o Muhammed: Jeg finner ingen ting i det som er åpenbart for meg som er ulovlig å spise, med unntak av kadaver, blod eller svinekjøtt, som jo er urent, eller noe som er slaktet til ære for andre enn Gud. Men den som er i nød, kan spise det, uten å gå til overgang og uten å overskride det som er strengt nødvendig.”
(En’âm, 6/145).
“…Og profeten vil gjøre det rene lovlig for dem og det urene ulovlig…”
(Al-A’raf, 7/157)
versen ble åpenbart for profeten Muhammed (fredesvold over ham)
“Ikke erklær det som er urent som ulovlig”
girer autorisasjon.
Klikk her for å få mer informasjon om dyr som ikke spises…
3. Bestemmelser om landdyr:
Han/Hun døde av strupeg.
(meyte),
blod og svinekjøtt, slaktet i andres navn enn Allahs
(det vil si, slaktet mens det ble ropt på en annen gud enn Allahs navn).
Det er haram (forbudt) å spise dyr som er drept ved drukning, drept av et annet dyr, drept ved slag, drept ved fall fra stor høyde, eller drept ved at et rovdyr har revet opp magen deres. Unntaket er det siste tilfellet; dersom dyret slaktes mens det fremdeles er i live, er det halal (tillatt) å spise.
Voksen hund, løve og tiger
Ifølge den dominerende teologiske skolen er det haram (forbudt) å spise rovdyr som disse.
Ifølge malikittene er det mekruh (ikke anbefalt). På samme måte
ørn, falk, grib
Det er også haram å spise rovfugler som ligner disse. Malikitene sier imidlertid at det er tillatt å spise dem, bortsett fra flaggermus. Ifølge den mest anerkjente oppfatningen er det mekruh (ikke anbefalt) å spise flaggermus.
Hunder, tamme esler og muldyr
Det er haram (forbudt) å spise den. For hunden er et urent dyr. Beviset for dette er profeten (fredesvold over ham):
“Hunden er skitne, og prisen for det er også skitne.”
(1) På den annen side forbandt profeten Muhammed (fred og velsignelser over ham) på slagdagen ved Hayber å spise kjøtt av esler og muldyr. (2)
Ifølge den av Maliki-skolen anerkjente oppfatning,
tamme hund
er uønsket, men
hai
er tillatt.
Skorpion, slange, mus, myr og bie
Det er også haram å spise insekter som lever i jorden, fordi de er giftige og fordi de er avskyelige for mennesker med sunn forstand.
Det er forbudt å spise avkom av en hingst og en hungeit, som er en mulet, eller avkom av en tam esel og en vill esel, som er en esel. Det er altså forbudt å spise avkom av et dyr som er egnet til konsum og et dyr som ikke er egnet til konsum.
Fordi et slikt dyr er delt inn i to grupper: de som spises og de som ikke spises. Derfor.
“Sverdets som erklærer noe som ulovlig, blir overrakt den som erklærer det som lovlig.”
Ved å anvende regel (3) veier den haram-orienterte tolkningen tyngst.
Ifølge malikittene: Skorpion, stinkinsekt, kakerlak, gresshoppe, myr, orm, møll
Det er tillatt å spise insekter som lever i jorden, dersom de slaktes. På samme måte er det tillatt å spise slanger, dersom de slaktes i halsen og man er sikker på at de ikke er giftige. (4)
Ifølge shafiittene og hanbalittene, samt to av Imam Abu Hanifes venner:
Det er tillatt å spise hest, uansett om det er en renraca eller en annen type.
Fordi profeten (fred og velsignelser over ham) tillot dette på Hayber-dagen.(5)
Abu Hanifa
har uttalt at det er sterkt avrådelig å spise hestefle, da det finnes en hadit som forbyr det.(6)
I den Maliki-skolen
Den mest kjente oppfatningen er imidlertid at hesteflekk er ulovlig (haram). (7)
Shafi’itter og Hanbalitter er som en stor skorpion og en hyene.
De har ansett det som tillatt å spise.
I den shafiittiske skolen er det også tilfelle
er også tillatt.
Hanbalitter
Hanefitter har derimot ansett dette som haram (forbudt). Malikitter har, som vi tidligere har forklart, ansett alle ville dyr som tillatt, men med en viss grad av avsky (kerāha).
Det er i henhold til konsensus tillatt å spise En’am, det vil si kameler, storfe og sauer.
Fordi disse tingene er tillatt i henhold til Koranen. På samme måte
ikke-rovfugler: due, and, struts, gass, kvartel, svan, stær, kråke, fasan, nattergal
og det er tillatt å spise slike fugler.
Gazelle, villokse og vill esel
Det er også tillatt å spise ikke-agressivt ville dyr, som for eksempel hjort. Dette fordi Profeten (fredesvold over ham) tillot det. (8)
Kaninen og jasseren
Det er tillatt å spise disse tingene. Fordi det er etablert i Sunnah at de er tillatt.
Ulvene i forhold til de som ikke er eiere
Det er haram (forbudt). Men edder som befinner seg i mat og frukt, edder i korn, edder i eddik – disse er tillatt å spise i død form, dersom personen ikke føler avsky for dem. Dette fordi det er vanskelig å skille dem fra det som skal spises. (9)
Oppsummering av den Maliki-skoles synspunkt angående det tillatte og det ulovlige:
(10)
Som det fremgår av de gjorte uttalelser, synes det å være slik at den mest liberale skolen innenfor halal mat og drikke er den malikittiske skolen. Derfor mener jeg det er hensiktsmessig å gi en oppsummering av denne skolen i dette emnet:
Tillatte ting:
Det er tillatt å spise eller drikke alle slags rene matvarer etter eget ønske. Havdyr, selv de som kalles havmennesker og havgriser, og selv om havdyret er funnet dødt, er tillatt i alle sine varianter. Fugler er også tillatt, selv rovdyr som rovfugler, sjakaler, rovfugler, rovfugler og rovfugler. Fledermusen er imidlertid et unntak; ifølge den foretrukne oppfatning er det uønskelig å spise den. Selv om det er en rovdyr, er husdyr (kameler, storfe og sauer), rovdyr som ikke er rovdyr, villrein, vill esel, cerboğa, mår, øya hare, hare, piggsvin, durbûb, og slange (14) tillatt, forutsatt at den slaktes og man er sikker på at man ikke vil bli skadet av giftet.
På samme måte er insekter som lever i jorden, som for eksempel stinkbiller, kakerlakker, jordeinsekter, jordormer og matormer, tillatt.
Det er tillatt for en ung gutt (16) å drikke druesaft, fukkâ’ og akid (kokt og konsentrert druesaft) så lenge han er sikker på at det ikke vil føre til beruselse.
Det som er forbudt:
Det er forbudt å spise alt som er urent, enten i fast eller flytende form, samt gris, muldyr og esel som lever på land, selv om de har blitt tamme etter å ha vært ville. Ifølge den mest anerkjente oppfatningen er også leire, jord, bein og brød som er brent i brann forbudt.
Det som er Mekruh:
Det er mekruh (avrådelig) å spise rovdyr, hyene, rev og ulv, og selv om de er tamme, katt, elefant, leopard, bjørn, tiger, farao-mus (nems)(17) og, ifølge den mest anerkjente oppfatningen, tamme hunder. Ifølge den mest utbredte oppfatningen er det mekruh å spise aper og nesnas (langhalset ape). Ifølge den mest kjente oppfatningen er det mekruh å spise husmus som har kommet i kontakt med urenheter. Dersom det er tvil om de har kommet i kontakt med urenheter, er det ikke mekruh. Dersom de ikke har kommet i kontakt med urenheter, er det tillatt (mubah).
Kjøtt fra rovdyr (dyr som lever av ekskrementer fra mennesker eller dyr):
Ifølge Hanafi-skolen er en “jallala” et dyr som har utviklet en vane til å kun spise kadaver og avføring, og som ikke spiser noe annet og har en vond lukt. Andre skoler innen islam definerer imidlertid en “jallala” som et dyr som hovedsakelig spiser avføring. Teologer har uenigheter om det er tillatt å spise kjøttet av et slikt dyr.
Malikittene (18) tillater kjøttet av et dyr som har dødd av sykdom. Imam Malik betrakter det som mekruh (avrådelig). Ifølge en overlevering fra Imam Ahmad, og ifølge Hanafi- og Shafi’i-skolene, er det også mekruh (avrådelig). (19) Hanbalittene betrakter det imidlertid som haram (forbudt). (20)
Årsaken til uenigheten i denne saken er at analogien (qiyas) er i strid med de overleveringer som har kommet frem i denne forbindelse. Den nevnte overlevering er den som Ibn Umar forteller:
“Profeten (fred og velsignelser over ham) har forbudt å spise kjøttet og drikke melken til en jomfru.”
(21)
Dette er en hadis som lyder som følger. Al-Hallal, som også angir sin kilde, har fortalt fra Abdullah ibn Amr at profeten (fred og velsignelser være med ham) forbandt å spise kjøttet av en gammel kamel og at det bare var tillatt å laste den med garvet skinn, og at det var forbudt å ri på den med mindre den ble gitt ekstra fôr i førti dager.
Når det gjelder den sammenligningen som strir med disse nyhetene:
Det som kommer inn i dyrets mage, blir til kjøtt. De malikittiske teologene, som sier at det som er slaktet med Allahs navn er halal, betrakter denne forandringen av maten til kjøtt som lik med forvandlingen av blod til kjøtt.
Hanbalittene har derimot tatt den bokstavelige betydningen av forbudet som krever at det er haram (forbudt). Dette fordi kjøttet av et slikt dyr består av urenheter. Derfor blir det, liksom asken fra urenheter, selv urent. Hanafittene og Sjaifittene tolker denne hadithen som en ren advarsel (tanzihi kerahāt). Uttalelser fra andre skoler enn Malikitene i denne saken er som følger:
Ifølge Hanafi-skolen:
Både kjøtt og melk fra en hunndyr er uønsket (makruh), akkurat som kjøtt og melk fra en hunne-esel, samt hestekjøtt og kameldunger er uønsket. Imidlertid tillot Abu Yusuf bruk av kameldunger og hestekjøtt til terapeutiske formål.
Ifølge den mest utbredte oppfatningen skal et slaktet dyr holdes inne til kjøttets ubehagelige lukt har forsvunnet. Dette beregnes til tre dager for kylling, fire dager for sau og ti dager for kamel og storfe.
Dersom en høne som har spist av avføring også har spist andre ting, og kjøttet ikke lukter vondt, er det lov å spise den. På samme måte er det lov å spise en geit som har blitt ernært med svine-melk, fordi kjøttet ikke endres. Den fordøyer den inntatte maten, og effekten forsvinner. Derfor er det ingen hindring i å spise kjøttet av en slik høne, fordi den har spist andre ting sammen med avføring, og kjøttet har ikke endret seg. (22)
Ifølge shafiittene:
Det er mekruh (ikke anbefalt) å slå en person som er i en tilstand av ihram (religiøs renhet).
Dyr som lever av ekskrementer, som kameler, sauer, kyr, hunder eller høner, kalles gullsokker.
For den narrativ vi nettopp så fra Ibn Umar, forklarer dette. Det er imidlertid ikke haram å spise kjøttet av slike dyr. For det som skjer med dem er bare en endring i kjøttet, intet mer. Dette krever ikke at de erklæres haram. Og hvis en cellâle (en som har hatt en sykdom) blir fodret med ren mat, er det heller ikke mekruh (ikke anbefalt). Fordi Ibn Umar…
“Cellâleye gisst ren fôr. Dersom det er en kamel, fortsetter man med dette i førti dager, dersom det er et sau, i syv dager, og dersom det er en høne, i tre dager.”
har han sagt.
Ifølge hanbalittene:
Det er ulovlig å spise kjøtt fra en *cellâle*-dyr. Dette er et dyr som hovedsakelig lever av urenheter. Melken fra et slikt dyr er på samme måte ulovlig. Dette er en av overleveransene fra Imam Ahmad. En annen overleveranse sier at det ikke er ulovlig, men *makruh* (avrådelig). Den *makruh*-tilstanden oppheves imidlertid enstemmig ved å holde dyret i fangenskap. Det er imidlertid uenighet om hvor lenge dette skal vare. I en overleveranse fra Imam Ahmad sies det at et slikt dyr, enten fugl eller annet dyr, skal holdes i fangenskap i tre dager. I en annen overleveranse fra ham sies det at en høne skal holdes i fangenskap i tre dager, mens kameler, okser og lignende skal holdes i fangenskap i førti dager. Det er også *makruh* å ri på et *cellâle*-dyr.
Å ta arabisk sedd som avgjørende i saker som ikke er regulert i Koranen:
Ifølge shafiittene og hanbalittene:
(23) Det er lov å spise kjøttet av et dyr hvis det ikke finnes noe uttrykkelig forbud eller tillatelse i Koranen, Sunna eller konsensus (ijma), verken spesifikt eller generelt, angående halal eller haram, og det heller ikke finnes noe som angår slakting eller ikke-slakting av dyret. Dyr som spises uten avsky av flertallet av araberne, som er mennesker med sunn natur og som er velstående og har eiendommer – ifølge shafiittene er dette flertallet av innbyggerne i byer eller landsbyer, mens ifølge hanbalittene er det flertallet av innbyggerne i Hejaz eller store byer – er lov å spise. For Gud den Høyeste har sagt:
“Han tillater dem det som er rent og rent, og han forbyr dem det som er skittelt og urent.”
(Al-A’raf, 7/157).
En annen grunn til dette er at arabere er de som Allahs bok ble åpenbartet for, og som er de rettmessige mottakere av den og sunna. Derfor, i de absolute formuleringene av Koranen og sunna, blir det kun referert til deres sedvinner, ikke til andres.
Dermed er regelen i dette tilfellet som følger:
De dyr som er forbudt å spise, er de som Gud har kunngjort i sin bok. Det som araberne anser som rent og rentabelt, er halal. Det som araberne anser som skittelt og urent, er haram.
I denne forbindelse skal man ikke stole på ordene til de som bor i ørkenen, som har et hardt vesen og lever i fattigdom og nød. For slike mennesker, som lider av nød og sult, kan spise det de finner.
Ifølge hanbalittene
Dyr som ikke finnes hos folket i Hijaz, vurderes ut fra situasjonen til det dyret som ligner mest på det i Hijaz-regionen. Dersom det ikke finnes noe dyr som ligner på det, er det tillatt. Fordi det faller inn under den generelle formuleringen av Guds, den Høyeste, befaling:
“Si: Jeg finner ingen ting som er ulovlig å spise i det som er åpenbart for meg, bortsett fra kjøtt av et dødt dyr…”
(En’âm, 6/145).
På den annen side, profeten Muhammed (fred og velsignelser over ham):
“Det som Gud har latt være å si noe om, er det han har tilgitt og gitt tilgelse for.”
(24) har han sagt.
Shafi’itene sier:
Er dyrets navn ukjent, spør man araberne om det, og i henhold til navnet de gir det, bestemmes om det er halal eller haram. For kilden i denne saken er dyrets navn, og de som kjenner dette språket er araberne. Har de ingen betegnelse for dette dyret, så skal det regnes som halal eller haram i henhold til det dyret som det mest ligner, i form, natur eller smak av kjøttet, blant de dyr de kjenner. Er likheten i to hensyn like stor, eller finnes ingen likhet, så er det halal, ifølge den mest anerkjente meningen. For Gud den Høyeste har sagt:
“Si: Jeg finner ingen ting som er ulovlig å spise blant det som er åpenbart for meg, bortsett fra kjøtt av et dødt dyr…”
(En’âm, 6/145).
Fotnoter:
1. Denne hadithen er overlevert av Imam Ahmad, Muslim, Abu Dawud og Tirmidhi, som bekrefter dens autentisitet, samt Nasa’i, fra Rafi’ ibn Hadidj, som følger: “Verdien av en hund er dens skit.” Neylü’l-Evtâr, V, 143, 284.
2. Han har overlevert denne hadit fra Jabir ibn Abdullah i al-Mustadrak av al-Hakim og uttalt at den er autentisk etter Muslīms kriterier, selv om den verken er overlevert av al-Bukhari eller al-Muslim. Nasbu’r-Raye, IV, 197.
3. el-Mühezzeb, I, 249; Muğni’l-Muhtâc, IV, 303; Keşşâfu’l-Kınâ; VI, 190.
4. eş-Şerhu’l-Kebîr, E, 115. På arabisk kalles slike insekter (haşaş). De får dette navnet fordi de går ned i jorden og kommer opp et annet sted, og etterpå straks vender tilbake til det samme sted.
5. Denne hadithen er overlevert av Bukhari og Muslim. Nasbu’r-Râye, IV, 198.
6. Abu Dawud, Nasa’i og Ibn Majah har overlevert dette fra Khalid ibn al-Walid. Nasbu’r-Raye, IV, 196.
7. Bidâyetü’l-Müctehid, 1,455; eş-Şerhu’l-Kebîr, H, 117.
8. Fortalt av Bukhari og Muslim.
9. Muğni’l-Muhtâc, IV, 268, 303; el-Muğnî, VIII, 605.
10. Sammen med ad-Desūqī, se ad-Dardīr, aš-Šarḥ al-Kabīr, II, 115.
11.
Cellâle:
Det betyr at noe er berørt av urenhet. I bokstavelig forstand betyr det “en ku som spiser urenhet”. Teologer bruker uttrykket på samme måte om alle slags dyr som spiser urenhet.
12.
Cerboğa:
Den er omtrent like stor som en mink, og bakpoter er lengre enn forpoter.
Mår:
Den blinde musen er den som ikke kan nå skitne ting.
Adefår:
Det er et dyr som ligner en kanin, litt større enn en cerbogh, som spiser planter og belgfrukter, er mindre enn en katt og har en skittelløs hvit farge.
13.
Esket:
Det er et dyr som er større enn en mus, og som er dekket av pigg, bortsett fra hodet, magen, for- og bakpoter.
Durbûb:
Den ligner en piggsvin med sine pigg, men er formmessig nærmere et sau. Hanbalittene tillater å spise cerboğa, øya-kanin og hyene. el-Muğnî, VTTİ, 592; Keşşâfu’l-Kınâ’, VI, 191. Sjafittene tillater også, som vi vil forklare i delen om slakting av dyr, å spise hyene, stor øgle, rev, cerboğa, fenek (en revart hvis pels brukes til pels) og (katte-lignende) samur. Blandt araberne kalles disse to siste dyrene “Tyrkiske Land-Røver”. På samme måte tillater de å spise mink (et dyr som er fiende til mus og som går inn i musenest og dreper dem) og pelikanen, en hvit fugl av storkefamilien med en stor strupe, som er vanlig i Egypt og hvis pels også brukes til pels, samt kâkim (en art som ligner mink) hvis pels også brukes til pels. Dette er fordi de tilhører tayyibât (rene og halal ting). Muğni’l-Muhtâc, IV, 299.
14. Den som spiser, kan spise dersom han er sikker på at det ikke er gift. Det er tillatt å spise selv gift som er nyttig for en person på grunn av en sykdom.
15.
Kakerlak:
Det er en stinkende, flerfarget insekt med mange bein på sidene, som man finner i skitne steder i hus.
Cundub:
Det er en type jassid.
16.
Fukkâ’ (sirup):
Det er egentlig en drikk som lages av hvete og dadler.
Subya:
Den er relativt sur på grunn av kjernefruktene og lignende ting som er tilsatt.
Akid
(kokt og konsentrert saft): Det er druesaft som kokes på ild til den tykner og mister sin berusende effekt. På arabisk kalles den også (er-rübbü’s-samit).
17. Disse dyrene
-unntatt katten-
På arabisk kalles de “el-vuhuşu’l-müfterise”, som betyr “rovdyr”.
18. as-Sharh al-Kabir, D, 115; Bidāyat al-Mujtahid, L 451.
19. Tebyinü’l-Hakâik, 1,10; el-Bedâyi V, 39 og videre; el-Mühezzeb, I, 250; Muğni’l-Muhtâc, IV, 304; ed Diirrü’l-Muhtâr, V, 339.
20. Kessâfu’i-Kınâ’, VI, 192; el-Muğnî, VIII, 593.
21. Denne hadithen er overlevert av Imam Ahmad, Abu Dawud og Tirmidhi, som omtaler den som “hasan-gharib”. I en overlevering av Abu Dawud står det: “Det ble forbudt å ri på en ‘jallala'”, mens en annen overlevering sier: “Det ble forbudt å ri på en kamel som er en ‘jallala'”. Imam Ahmad, Nasa’i og Abu Dawud overleverer fra Amr ibn Shuayb, som overleverer fra sin far, som igjen overleverer fra sin bestefar: “Profeten (fred og velsignelser over ham) forband å spise kjøtt av tamme dyr, å ri på en ‘jallala’ og å spise kjøtt av en ‘jallala'”.
22. Ifølge overleveringer spiste profeten (fredesvold over ham) kyllingkjøtt. Derfor er overleveringen om at kyllingen skal holdes i fangenskap i tre dager før slakt (cellâle) ment som en forsiktighetsregel for å unngå smuss, ikke som en absolutt nødvendighet. Tebyînü’l-Hakâik, ay
23. Muğni’l-Muhtâc, IV, 303 og videre; el-Mühezzeb, I, 249; el-Muğnî, VIII, 585.
24. Denne hadithen er overlevert av Tirmidhi og Ibn Majah fra Salman al-Farisi. Se Nahl al-Awtar, VIII, 106. 2- Se vår bok “Nazariyyetü’z-Zarureti’ş-Şer’iyye”.
(Vehbe Zuhayli, Islamisk Fiqh-encyklopedi IV, 321-326)
Med hilsen og velsignelser…
Islam i spørsmål og svar
