Er et avvik i betalingsfrist rente? Er det tillatt å kjøpe eller selge/handle på avbetaling med et avvik i betalingsfrist?

Er det tillatt å kjøpe og selge med forskjell i leveringsdato?

Vår kjære bror,

Mens det generelt sett ikke er satt noen grense for fortjeneste i islamsk rett,

Det å overlate dette til markedssituasjonen og til individenes skjønn og samvittighet, pålegger de som driver handel en stor ansvarsplikt. I enhver form for handel er det heller ikke ansett som passende å handle til urimelige priser ved bruk av løgn, svindel og bedrag.

Mens man tar hensyn til rettighetene til eieren av varene, det vil si selgeren, under handelen og innfører bindende tiltak for å sikre at han kan fortsette sin handel, tas det på samme måte hensyn til situasjonen til kunden, og det er uakseptabelt at han blir lurt på grunn av sin mangel på kunnskap og det faktum at han ikke kjenner varens natur fullstendig.

Her vises også en metode som handelsmannen kan benytte for å bevare sitt kapital og fortsette sin handel på en sunn måte, nemlig ved å angi en avviksavgift i forhold til kontantprisen ved salg på avbetaling.

I Koranen står det:

«… Gud har tillatt handel, men har forbudt renter…»

(Al-Baqara, 2:275)

Dette verset tillater handel, enten det er på kreditt eller kontant, og viser grunnlaget for lovlig handel. Imidlertid uttaler profeten Muhammed (fredesvold over ham) i en hadit, at to salg i ett salg er ulovlig. Ulike teologer har gitt forskjellige tolkninger av denne hadit. Noen islamske teologer, basert på denne hadit, hevder at forskjell i betalingsfrist er ulovlig, mens andre teologer hevder at forskjell i betalingsfrist ikke er rente, og dermed ikke faller under forbudet i denne hadit.

Imam Tirmizi nevner følgende synspunkter i sin forklaring av hadisen:

«Ifølge enkelte teologer er to salg i ett salg,

‘Jeg selger denne kjolen for ti dirhem kontant, eller for tjue dirhem på kreditt.’

som betyr at kontrakten ikke skal bli endelig og bindende på grunn av en av de to salgene.» (Tirmizi, Buyu, 18)

Ifølge de fleste teologer uttrykker ovenstående hadit, at det ikke er tillatt å stille vilkår i en kontrakt, og at kontrakten er ugyldig dersom vederlaget, altså betalingen, ikke er fastlagt. For eksempel, Ahmed til Ali…

«Hvis du selger bilen din til meg for tre hundre tusen lira, så selger jeg deg huset mitt for to millioner.»

hans uttalelse, som er nevnt i haditten,

«to trosretninger innenfor én trosretning»

Det er tillatt; dette er ikke tillatt. Men dersom det inngås separate kontrakter og de to kontraktene ikke er knyttet sammen med en slik betingelse, er det ingen hindring i det.

Ifølge en hadis er en annen forbudt trosoppfatning:

Det er at det ikke er klart hva man får i retur for pengene.

For eksempel,

«Jeg solgte denne vare for 1000 i kontanter, og for 2000 på kreditt.»

er det ikke tillatt. Fordi denne avtalen er uklar. Det er ingen enighet om en av disse to alternativene. Men hvis begge parter kommer til enighet om ett av disse to alternativene, er avtalen tillatt; og den har da heller ingen forbindelse med renter.

I Imam Serahsîs berømte verk al-Mabsut uttales det at kontrakter som omhandler forskjell i betalingsterminer er tillatt, forutsatt at partiene er enige om en enkelt pris, enten kontant eller på avbetaling, og at de er enige om dette før de går fra hverandre.

«Når kjøper og selger inngår en salgsavtale, og selger sier at varen koster dette beløpet på kreditt og dette beløpet kontant, eller at varen koster dette beløpet hvis man betaler om en måned og dette beløpet hvis man betaler om to måneder, og de inngår avtalen uten å bli enige om ett av de to prisene, er en slik salgsavtale ugyldig. Dette er grunnen til at Profeten Muhammed (fred og velsignelser over ham) forbandet salg basert på to vilkår. Men hvis de kommer til enighet om enten kontant- eller kredittprisen og inngår avtalen på denne måten og skilles, er salget gyldig. Fordi begge parter har kommet til enighet om en pris.» (el-Mebsût, 13/8)

Praksisen som er vanlig på markedet i dag, faller også inn under dette. For eksempel, ved å fortelle kunden priser for kontant- eller kredittkjøp på forhånd,

«Kontanter så mye, på kreditt så mye»

Man sier: “Velg en av disse stilene”, og kunden velger en av stilene som passer ham/henne, og kontrakten inngås på den valgte stilen. Det viktige her er at man har kommet til enighet om en av de angitte prisene, og at kontrakten er inngått til den prisen.

Så, hvis en person har noe til salgs,

«Kontantprisen er så og så, mens kredittprisen er så og så»

Hvis det blir sagt, altså hvis det snakkes om både kontant- og avbetalingspris, og det senere blir enighet om en pris, er denne avtalen tillatt. Det er ingen religiøs hindring.

Det er viktig å merke seg at kontrakten skal inngås med en endeligighet, det vil si at det skal være en klarighet i om det dreier seg om en fast pris eller en pris som skal betales i avdrag.

Men, for eksempel

«Betaler du innenfor denne måneden, er prisen den ene, betaler du innenfor den og den datoen, er prisen den andre.»

Det skal bemerkes at salg med en slik betalingsfrist er ugyldige. Dette skyldes at kjøper og selger i disse avtalene ikke har kommet til enighet om en fast pris. Den renter som nevnes i hadithene, manifesterer seg tydelig i slike avtaler.

Ved kjøp av varer på kreditt fra enkelte offentlige institusjoner beregnes det også en kredittrente.

Selv om denne differansen i avkastning offisielt omtales som rente, inngår den ikke i renteinngangene.

Det vil si at det overlates til kundens skjønn. Ved kontant betaling kreves ingen ekstra kostnad, mens ved betaling på kreditt kreves et visst tillegg. Siden dette tillaget er en del av avtalen, er en slik transaksjon tillatt.

Det skal imidlertid også nevnes at

De uttalelser fra teologer som tillater differansen i betalingsfrist, er ikke å forstå som en anbefaling til å kreve en slik differanse. Det er snarere en tillatelse, et resultat av nødvendigheter i det kommersielle liv. En muslimsk forretningsperson kan altså selge på avbetaling med en differanse i betalingsfrist. Men en salgspraktikk uten slik differanse for kunder med begrensede ressurser er utvilsomt prisverdig.

Den i det siste tid hyppig praktiserte praksis med å kjøpe en vare kontant og deretter betale den i rater via banken, og dermed betale en differens, er ikke tillatt, da dette utgjør renter. Dette skyldes at salget ikke skjer direkte basert på en varehandel, men på basis av penger som banken har lånt ut. Differansen som pålegges på pengene utgjør renter og er derfor ikke tillatt.

Med hilsen og velsignelser…

Islam i spørsmål og svar