– Ifølge enkelte teologer er en ed som avlegges i et øyeblikk av sinne
å tilbakekalle en ed
og anses som ugyldig. Beviset for dette er hadisen: “Eid som avlegges i sinne er ugyldig.” (Muslim)
– Men det fortelles i overleveringer fra Bukhari og Muslim at profeten Muhammed (fredesvold over ham) sverget i sinne at han ikke ville gi de fattige reisedyr, og at han deretter ga dem reisedyr og dermed innfridde sin ed.
– Disse to hadisene motstrider hverandre. Hvilken av dem er oppfunnet? Det er også oppfunnete hadiser i de seks store hadiskolleksjonene, og det har litt svekket mitt tillit til Sunna. Jeg ville gjerne spurt dere…
Vår kjære bror,
Ifølge overleveringen ba As-Ashari-folket profeten Muhammed (fredesvold over ham) om et ridehusdyr.
“Jeg sverger, jeg skal ikke sette deg på et ridehusdyr, jeg har ingen ridehusdyr med meg som jeg kan sette deg på.”
sa. Men senere ble det brakt noen kameler til profeten som var en del av krigsbyttet. Deretter
“Hvor er Eshar-folket?”
spurte han. Da vi kom til ham, befalte han at vi skulle få humus (til kameler).
Vi
“O, Guds budbringer! Vi har tidligere bedt deg om å gi oss reirdyr, og du sverget at du ikke ville gi oss det; har du glemt det?”
sa vi. Han,
“Det var ikke jeg som satte dere på kameler; det var Gud som satte dere på kameler. Jeg er jo bare
-Med Allahs tillatelse-
“Hvis jeg sverger på noe og deretter ser noe som er bedre, så skal jeg absolutt gjøre det som er bedre og betale boten for eden.”
sa han.
(Bukhari, el-Humus, 15; Muslim, h.nr: 4354)
– Hadisen
(Bukhari og Muslim)
i denne overleveringen av profeten Muhammed (fredesvold over ham)
“at han/hun var sint”
Det finnes ingen tilsvarende opptegnelse. Imidlertid nevner en overlevering fra Bukhari og Muslim at Esharite-folket tilhørte profeten.
“i en periode da han/hun var sint”
som de er.
– For så vidt vi kan se, i denne overleveringen av hadisen –
enten hun er i brunst eller ikke
–
“løgnsvorne eden”
Det er ingen ting som tyder på det.
Fordi
løfte som ikke kan brytes:
Det er en løgnsvorne ed, som avtales ved et feilaktig eller feilaktig antatt faktum.
For eksempel:
I troen på at en person har betalt sin gjeld, selv om han/hun ikke har det.
“Jeg sverger, jeg har betalt.”
at han sverger det
“løgnsvorne eden”
og derfor er det ingen erstatning som kreves.
På samme måte er en ed som uvilkårlig og feilaktig uttales uten at det var ment å avlegge en ed, en slik ed og har ingen sonebøter.
– I kommentarene til haditten nevnes det også at denne eden ble avlagt på grunn av sinne.
å bryte et løfte
Vi fant ingen informasjon som indikerte at det kom fra den delen.
(se Nevevi, al-Minhac, Ibn Hajar, Fethu’l-Bari, kommentar til den relevante hadit)
– Vi fant ingen informasjon i Muslim som indikerer at Profeten (fredesvold over ham) ikke ga bot for en ed som ble avlagt i sinne. I stedet,
“Den som sverger en ed, og deretter ser noe bedre, skal bryte eden, utføre det som er bedre, og betale boten for eden.”
som betyr
– spesielt Buhari og Muslim –
Det finnes mange autentiske hadith-overleveringer.
– I islamske juridiske kilder
“raseri”
Vi har ikke funnet informasjon som indikerer at en ed som inneholder dette elementet er en “ed som kan brytes” (yemin-i lağv) og at det derfor ikke krever bot.
Med hilsen og velsignelser…
Islam i spørsmål og svar
