– Det sies at stenkingen av djevelen har sitt opphav hos profeten Abraham.
– Er det vers i Koranen som handler om å steine djevelen?
Vår kjære bror,
Svar 1:
“Minnes Allah på de bestemte dager. For den som er gudsfryktig, er det to dager…”
(på vei tilbake)
Det er ingen synd i å skynde seg, og heller ingen synd i å bli lenger. Vær respektfulle mot Gud. Vær viss på at dere vil bli samlet foran ham!”
(Al-Baqara, 2/203)
Elmalılı, som har gått bort, forklarer denne versen slik:
“De siste dagene”
Det er teşrik-dagene. I versene om Hajj er det nevnt en
“De siste dagene”
, og også
“kjente dager”
finnes.
“De kjente dagene”
De ti første dagene av Dhu al-Hijjah, eller
“Eyyam-ı Nahir”
(altså den tiende, ellevte og tolvte dagen i Dhu al-Hijjah)
“De siste dagene”
i allianse med
“Eyyâm-ı teşrîk”
(altså den ellevte, tolvte og trettende dagen i Zilhicce)
er tolket som.
Teşrîk,
Det innebærer å rope høyt “Allāhu akbar”. Den spesielle takbīr som høytidelig ropes og er kjent, og som tilskrives profeten Ibrahim, kalles takbīr al-tashrīq. Fra morgenen på Arafadagen til kvelden på den fjerde dagen av Eid al-Adha er det dager for takbīr og zikr, og “de telte dager” kan omfatte alle fem. Likevel er den første dagen Arafadagen, de tre neste er Eyyam al-Nahri, og den femte er kun dagen for takbīr al-tashrīq. Men…
“Tashrik-dager”
Uttrykket refererer spesielt til den ellevte, tolvte og trettende dagen i Dhu al-Hijjah, altså den andre, tredje og fjerde dagen av Eid al-Adha, som er dagene for å kaste steiner i Mina. Samtidig er disse dagene dagene for å dele ut offerkjøtt, og det er en av meningene bak teşrîk. Selv om dagene for tekbir kan strekke seg til fem dager, er det viktig å huske på å minnes Gud og utføre tekbir på Arafah-dagen og Eid-dagen.
“informasjonsdager”
det vil si at nevnte “eyyâm-ı ma’dudât”, dvs. de bestemte dager, som har med perioden etter utførelsen av pilegrimsreisen å gjøre, er inkludert i de kjente dager, spesielt
“Tashrik-dager”
Det betyr disse tre dagene som nevnt.
“Den som er mest ivrig etter å komme tilbake”
Uttrykket som følger bekrefter dette. Steinene som kastades mot Djabbar etter Hajj er ikke eksplisitt nevnt i Koranen, men det er i stedet nevnt som en tilbedelse av Gud.
(For å lovprise Gud)
Det er indikeret at det er en grunn til dette. Det fortelles at disse dagene brukte Umar (r.a.) å rope “Allahu Akbar” i sitt telt, og de rundt ham gjorde det også, ja, hele folket på veiene og i tawaf (omkretsvandring) ropte “Allahu Akbar”. Kort sagt, det ovenfor…
“…Minnes dine fedre, og minnes Gud nå…”
(Al-Baqara, 2/200)
versen, den absolutte omtale; den som tilskrives ham,
“Minnes Gud på de bestemte dager.”
Uttrykket befaler den spesielle tilbedelsen med takbir al-tashriq, og i det korte er betydningen som følger:
Arefe og Nahir
(På Eid al-Adha)
I tillegg til de kjente zikrene, skal dere også i de tre Tášrík-dagene, som er de dager da pilegrimerne skal reise hjem etter at pilegrimsreisen er over, ihukminde Gud med høyt talte takbér-rop etter bønnene og ved andre anledninger, som f.eks. steinene som skal kastes, og dere skal ikke dra før dere har gjort dette. Derfor, den som fullfører sin pilegrimsreise på to dager og dermed skynder seg hjem, har ingen synd på seg. Men ikke på én dag. Derfor kalles den første av disse to dagene…
“avgjørelsesdagen”
Det sies at man skal befinne seg i Mina på denne dagen. Og den andre…
“den første dagen med aksjoner”
Det sies at noen pilegrimer reiser fra Mina på denne dagen. Disse to dagene er den andre og tredje dagen av Eid al-Adha, og de tilhører både ‘Ayyam al-Nahri’ og ‘Ayyam al-Tashriq’. Og den som blir tilbake og ikke har kastet steiner på Djabril,
“den andre dagen med demonstrasjoner”
Om han utsetter det til den tredje dagen, som kalles den siste teşrik-dagen, begår han ingen synd. Det er opp til ham å skynde seg eller å ta det med ro. Men denne friheten og fraværet av synd er ikke absolutt, men gjelder den fromme pilegrimen, og det er en guddommelig anmodning å ikke skape uro i hans hjerte. For de fromme avstår fra selv den minste feil, og i Allahs øyne er det de fromme som er pilegrimer. Derfor, frykt Allah alle sammen, og vis at dere bare vil bli samlet foran ham.
(se Elmalılı, Hak Dini, tolkningen av den relevante vers)
Det er riktig at de hedniske araberne praktiserte visse ritualer som stammet fra profetens Abraham sin religion.
Men disse riter har imidlertid gjennomgått mange endringer i løpet av tiden og har omfavnet mange feil. Spesielt er det fastlagt i Koranen at Kaaba befinner seg i Mekka som et levende symbol, og at Quraysh-folket utførte pilegrimsreiser og andre religiøse handlinger relatert til pilegrimsreisen – selv om det var feil.
Kurejsjernes holdning var ikke tilstrekkelig til å få dem til å tilhøre en bestemt religion, og hedendommen hadde tatt over.
Abraham (Hz. İbrahim)
Hanif
Det faktum at de har noen rester av sin religion, har verken gitt dem en ekte identitet (religiøst sett) eller kunnet utrydde deres uvissenhet. Derfor har Koranen beskrevet dem som uvitende.
Visdommen bak stenkingen av djevelen:
En av de obligatoriske handlingene under Hajj er å kaste steiner på djevelen.
Steinene symboliserer at Abraham kastet steiner på Djervulen for å drive ham bort, da han forsøkte å hindre ham. Som en profet så han Djervulen som en fiende, og kastet steiner på ham for å hindre ham i å komme mellom ham og Gud.
“Ta imot oppgavene dere har i forbindelse med Hajj fra meg.”
(Nesai, Menasik, 220)
Profeten Muhammed, som har befalt dette, utførte selv denne handlingen og lærte den personlig til menneskene.
Steinene som kastet, symboliserer i en viss forstand en krig mot djevelen. Med hver stein kaster han mot sitt ego, sine begjerrigheter og mot djevelen. Han forsøker å ødelegge disse ulike sider som fører ham til feil og synder. På veien til å ofre alt han har for Gud, må han bekjempe djevelen der han dukker opp, og de våpen og frontlinjer han bruker. Stolthet, arroganse, eiendom, eiendeler, posisjon, rang, ære, berømmelse, ego, ungdom, ekteskap, familie… alt som hindrer tilbedelse og ansvar…
I dag, mens pilegrimen utfører steningritualet, spiller han både rollen til Abraham og følger profeten Muhammeds sunna. Selv om pilegrimen symbolsk kaster steinene mot steinhaugene som representerer Satans, bør han i realiteten tenke på sine egne svake punkter, de punktene der Satan har lyktes å narre ham. Siden enhver kjenner sine egne feil, mangler og synder best, bør han med hver stein kaste sin egen ego, sine verdslige begjæringer og de impulser som fører ham til synd. Symbolsk kaster han syv steiner den første dagen, og deretter 49 eller 70 steiner de påfølgende dagene. Dette store antall er en allegori. Det betyr at han nå må være i konstant beredskap mot Satan, og at han skal ha tusener av steiner å kaste mot ham, selv om Satan dukker opp hundrevis av ganger. Det han har gjentatt i lang tid…
“Jeg søker tilflukt hos Gud mot det onde fra den steinete djevel!”
i form av
“istiaze”
altså
“Jeg søker tilflukt hos Gud mot den forbandede satan”
Han/hun må ikke bare gjøre det med ord, men med sin indre essens, på en mer bevisst måte. Han/hun må være klar over hvem han/hun søker tilflukt hos.
“Racim”
fra den som er djevelen
“Livmor”
Han må forstå at han har søkt tilflukt hos Gud. Dersom han ikke kan forstå dette, og kun fastsetter seg ved symboler og former, og ikke kan innse mening og visdom i dette,
“kastet steiner på djevelen”
Han lar seg lure av sine egne illusjoner en gang til! For djevelen er ikke ute, som han er symbolisert der, men som profeten Muhammed sa…
“Som blodet sirkulerer i årer, sirkulerer det i mennesket.”
(Bukhari, Itikaf 11-12)
Klikk her for mer informasjon:
–
Visdommen bak stenkingen av Djervelen under Hajj.
Svar 2:
“At deres fedre/forfedre ikke ble advart”
med det menes at ingen advarende budbringer har kommet til deres slekt siden deres berømte stamfar Adnan.
(jf. Ibn Ashur, kommentar til den aktuelle vers)
Ifølge andre forskere er det bare forfedrene som levde i perioden Fetret Dönemi som menes her.
(Celaleyn, utlegning av den aktuelle vers)
Klikk her for mer informasjon:
– Profeten Muhammed (fredesvold over ham) ble sendt til en gruppe mennesker som ikke hadde blitt advart av sine fedre.
Med hilsen og velsignelser…
Islam i spørsmål og svar
