Kan du gi din vurdering av det faktum at folk av og til sverger til verden og livet på grunn av sine problemer?
Vår kjære bror,
Islamisk religion
Islam er imot enhver form av ondskap og skade. For Islam strever etter å gjøre mennesket til et menneske, å føre det til det sanne menneskelige stadium. Derfor har Islam gitt bud som fører mennesket til alle slags fuldkommenhet og skjønnhet, og har samtidig forbudt handlinger som fører til alle slags fordervelse og styggelse.
Ut fra disse generelle prinsipper kan vi si at
Det er forbudt å fornærme verden, livet og tiden, det vil si å skjønne eller spotte dem.
Det finnes hadisser med denne eller en tilsvarende mening. I en hadis som overleveres av Bukhari, heter det:
“Ikke klag over denne tids mangel og skuffelse. For Gud er tid.”
1
Hadisen som omtales i Musnad av Ahmad ibn Hanbal lyder som følger:
“Skjold dere ikke mot tidene, for Gud er tidene.”
2
I en annen overlevering fra Bukhari heter det:
“Allah, den Allerhøyeste, sier:”
Menneskebarnet plager meg ved å svømme mot strømmen. Men jeg er strømmen (skaperen). Alt er i mine hender. Jeg styrer natten og dagen.”
3
Som det fremgår, er dette tilfellet i alle haditser om dette emnet.
“dehir”
Uttrykket forekommer. Dette ordet
“tid”
Det sies at det har denne betydningen. Som det fremgår av haditser, kalles det også dehir når natt og dag følger hverandre i raske rekkefølger. Bedrüddin Aynî, som er en kommentator til Bukhari, sier: “I Jahiliyyah-perioden tilskrev araberne fremkomsten av ulykke og katastrofer til tid.”
«En del av de arabiske stammer i Jahiliyyah-perioden tilbad Dehr, som bestod av ve var begrenset til vekslingen av natt og dag. Disse trodde nemlig ikke på Gud og tilskrev alle hendelser til tid. De mente at hendelser skjedde på grunn av natt og dag. De trodde at alt skjedde etter tidens vilje. Disse ble kalt Dehriler.»
Kommentatoren Aynî fortsetter sine uttalelser med følgende forklaringer:
“Dette er det profeten Muhammed (fred og velsignelser over ham) mente med denne hadis: La ingen av dere skjelde tider, for tider er ikke den virkelige skyldige. Gud er den som handler. Når dere skjelder tider i troen på at de har brakt disse ulykkene over dere, skjelder dere Gud. For det er ikke tider som bringer ulykkene over dere, men Gud. Guds uttalelse ‘Jeg er tider’ betyr ‘Jeg er tiders herre’.”
4
Det er riktig at det i Jahiliyya-perioden eksisterte en gruppe som tilskrev alt ondt til tider og stunder,
“Kun tid kan drepe oss.”
5
henviser til den hellige versen som beskriver hans ord. Ja, på grunn av dette, i forhold til tid, kalles de
“Dehriler”
navnet er gitt. Denne ideen har også eksistert i historiske, negativistiske strømninger.
“Deisme”
som har hatt sin plass. Deres innflytelse har også vært synlig etter Islam. I disse hadisser er det nemlig forbudt å skjelle ved å betrakte tiden som den virkelige skyldige. I denne forbindelse er det også nyttig å forklare følgende:
Av og til har til og med enkelte gamle lærde klaget over tiden i sine bøker,
“til toppen av verden”
De har kastet steiner. Fordi de ikke har hatt makt til å rette opp noen ondt, og i sin fortvilelse har de klaget over tid og skjebne. Disse klagene skyldes ikke at de betrakter tiden som den virkelige årsak, men snarere at hendelser ikke har skjedd i samsvar med deres ønsker og krav. Bediüzzaman svarer på spørsmålet om disse klagene utgjør en innvending mot Guds skaperkunst, og uttaler at dette ikke skal anses som en innvending.
«Nei, aldri. Kanskje meningen er denne: Som om klagende sier: Det jeg ber om, det jeg ønsker og det jeg lengter etter, er noe som ikke er i samsvar med loven i det evige univers, som er ordnet etter den evige visdoms regel, og som ikke er i samsvar med loven i himmelen, som er skapt av den evige nåde, og som ikke er i samsvar med naturen av tid, som er trykt i den evige viljes trykkeri, og som ikke er i samsvar med den guddommelige visdom, som etablerer det generelle velferd, slik at denne mulige verden kan rive de ønskede frukter fra den almægtiges hånd, med geometrien av våre sinn og med appetitten av våre ønsker.»
6
Det er derfor troende av og til klager over skjebnet. For ifølge deres tro er tid en skapning av Gud. Den er ikke i stand til å utføre disse handlingene. De klager over tiden, ikke over Gud. På denne måten blir tiden en skjold for Guds ære mot urettmessig kritikk.
I korte trekk kan vi si:
Hadisene om dette emnet, som er overlevert av Abu Hurairah (ra) og andre fortellere, er autentiske. De peker på at Gud er skaperen av tid, og det er forbudt å betrakte tid som skaper. De lærde har heller ikke svoret på tid, men klaget over den.
Fordi å protestere mot noe som Gud har skapt, mot måten Hans visdom virker på, er å bryte mot en hadit. Det skal man unngå.
Fotnoter:
1. Buhari, Etikette: 101.
2. Musnad. 5: 299, 311.
3. Buharis tafsir (kapittel 45, Al-Qāṣiāh), 45
4. Umdetu’l-kari, 22:202.
5. Casiye, 45/24.
6. Debatt, s. 44.
Med hilsen og velsignelser…
Islam i spørsmål og svar
