– Verden befinner seg mellom himmel og jord. Fra sin skapelse har Gud aldri rettet sitt blikk mot den. På dommedag vil verden rope: “O Gud! Gi meg i dag til den mest ydmyke av dine troende slaver!” Profeten vil da svare: “O ingenting! Hold kjeft! Jeg var ikke villig til å gi deg til dem i verden, skal jeg da være villig til å gi deg til dem i dag?”
– Er dette en hadis? Hva er tolkningen av den?
Vår kjære bror,
Imam Ghazali har fortalt denne hadisen i Ihya.
(se İhya, 3/204)
Men som fremkalte hadithene i Ihya
Zeynu’l-Iraki,
“Den første setningen i denne fortellingen”
‘Mursel’ (en slags svakt)
som det er fortalt. Jeg har ikke funnet resten av det.”
har han sagt.
(se Tahricu ehadisi’l-İhya – sammen med İhya – måned)
– I den overleverte overleveringen som al-Iraki omtaler, står det følgende:
«Gud har sannelig ingen skapning han hatet mer enn denne verden. Han har nemlig ikke sett på den siden han skapte den.»
(se Ibn Abi’d-Dunya, ez-Zuhd, 1/37; Zemmü’d-Dunya, 1/29; Bayhaqi, Şuabu’l-Iman, 13/102; İhya, 3/203)
Ingen av disse kildene nevner det som er nevnt i spørsmålet.
“Dommedag…”
Vi fant ingen informasjon som startet fra den datoen.
Hadisens overleveringskjede
avskilt/avskilt fra
Derfor er denne beretningen svakt begrunnet.
I utgangspunktet har verden tre sider:
Første side:
Han ser på de vakreste navn av Gud.
Den viser frem deres skjønnhet og er en spegel for dem. Denne siden av verden er vakker og fortjener kjærlighet, ikke hat. Å elske denne siden av verden er å elske Guds navn.
Den andre siden:
Den vender seg mot det hinsidige, den er det hinsidiges jord.
Det er paradisets vingård, en blomsterlund av barmhjertighet. Her plantes, og i det hinsidige høstes man. Dette ansiktet er like vakker som det forrige. Det fortjener kjærlighet, ikke forakt.
Det tredje ansiktet
:
Det er ansiktet som ser på det som er ulovlig, på synder, på egoets begjæringer, og som er sløret av uvitenhet.
Dette ansiktet er stygt, ond, skittelt, fordervelig, smertefullt og bedragelig. Det er dette muslimer skal holde seg unna. Å elske denne siden av verden er, som det heter i hadithen, roten til alle synder.
Det farlige med verdslig kjærlighet er,
og glemme de to første hundre
bare med sitt tredje ansikt
Det er å sløse bort tiden.
Det er dette tredje ansiktet av verden som fordømmes og forderveldes i haditser.
(se Tirmizi, Zühd: 14; Ibn-i Mâce, Zühd: 3; Dârimî, Mukaddime: 32; Deylemî, Müsned 1:141-142; Aclûnî, Keşfü’l-Hafâ 1:492; Nursi, Sözler, 32. Sözün, 2. Mevkıfı)
Med hilsen og velsignelser…
Islam i spørsmål og svar
