Er det riktig at en kvinne, enten med eller uten hodekledd, skal vises på TV og presentere et program?
Vår kjære bror,
Dette problemet har flere sider.
1.
En muslimsk kvinne skal dekke hele kroppen sin, bortsett fra hendene og ansiktet, og ingen del av kroppen skal være synlig. For at en kjole skal anses som passende for hijab, må den være tykk nok til å ikke vise det som er under, og lang nok til å dekke de delene av kroppen som skal dekkes. Derfor er en kjole som er tynn og gjennomsiktig, slik at det som er under vises, ikke å anse som en tilstrekkelig dekning.
Her følger en oversatt versjon av de haditser som danner grunnlaget for dette spørsmålet:
Ifølge en overlevering fra Aisha, kom hennes søster Asma en dag til profeten Muhammed (fredesvold over ham). Hun bar en tynn kjole som viste hennes gullpynt. Da profeten Muhammed (fredesvold over ham) så henne, vendte han bort ansiktet og sa:
“Eller Esma, når en kvinne når puberteten, er det ikke riktig at noe annet enn ansiktet og hendene hennes skal vises.”
(Abu Dawud, Libas:31)
2.
Islam tar forebyggende tiltak mot utseende, atferd og tilstander som kan føre til ondskap og korrupsjon. For i islam er det av ytterste viktighet å bevare og beskytte menneskets renhet og verdighet. Disse tiltak og beskyttelsen gjelder i like grad for menn som for kvinner.
På den annen side
De egenskaper, evner og forskjeller som er gitt til mennesket, bør ikke føre til at en person blir utsatt for ondskap, gi rom for feilaktige følelser eller tilskynde til egoistiske lyster.
Stemmen som Gud har gitt kvinnen, må også betraktes i denne sammenheng.
I utgangspunktet er ingen vesens stemme, inkludert menneskets, absolutt haram (forbudt) eller syndig. Fordi det ikke ligger noe haram i skapelsen. Derfor er det ingen vers eller hadith som erklærer kvinners stemme som haram.
Kvinnens stemme er av natur sin natur oppsiktsvekkende. Spesielt hvis stemmen kommer i en uvanlig tone, medfører det visse ulemmer, og i religiøs terminologi…
“til ondskab”
Det er dette som er årsaken. Det vil si at det som er ulovlig, er ikke selve stemmen, men at den har en ukontrollerbar natur.
Vers 32 i Surah Al-Ahzab angir denne standarden i personene til profetens (fred og velsignelser over ham) hustruer, som følger:
«O, profetens hustrer! Dere er ikke som andre kvinner. Dersom dere skal beskyttes av en fromhet som er verdig deres stilling, så snakk da ikke på en tiltalende måte med fremmede, slik at den som har ondskap i sitt hjerte, ikke skal få et falskt håp. Snakk med alvor og respekt.»
I sin tolkning av denne versen sier teologen Vehbi Efendi:
“La det dere sier ikke føre til ondskikkelighet. Det vil si, si det ikke på en tiltalende og frisinnsfremmende måte, med sjarme, tøv og selvtilfredshet som kan vekke mistanke.”
Han forklarer det slik: Når noe “spreder seg, sprer seg som en sprengning, er sprøytende, flytende”, så “finner de med det onde hjertet, de som er tilbøyelige til det onde, en mulighet” og begår dermed synd.
Ibn Abidin klargjør saken på følgende måte:
“Ifølge den foretrukne oppfatning er en kvinnes stemme ikke avet (det som skal skjules). La dem med begrensede intellektuelle evner ikke tro at vi, ved å si at en kvinnes stemme er avet, mener at hun skal slutte å snakke. Vi tillater kvinner å snakke med fremmede menn i tilfeller av nød og lignende situasjoner. Vi tillater imidlertid ikke kvinner å snakke høyt, å strekke ut stemmen, å mykne den eller å lese på en melodisk måte. For dette innebærer å tiltrekke menn og vekke deres begjær.”
3.
Det er heller ikke tillatt for en mann og en kvinne som ikke er gift med hverandre å berøre hverandres hender eller å være alene sammen. Siden det er forbudt å se på en kvinne som ikke er en mahram (relativ som det er tillatt å se på), er det selvfølgelig også forbudt å røre ved henne eller ta henne i hånden. Kvinnene som gav sin trosverdighet til Profeten (fred og velsignelser over ham) sa: “O Allahs budbringer, du tok ikke våre hender da vi gav vår trosverdighet.” Profeten (fred og velsignelser over ham) svarte: “Jeg tok ikke kvinnene i hendene og gav dem ingen håndtrykk” (Ahmed bin Hanbal, Nasai, Ibn Majah).
Aisha (radıyallahu anh) sier følgende om kvinnenes trosverklønnelse:
“Jeg sverger ved Gud at profetens hånd berørte ingen kvinnes hånd. Han mottok bare deres trosverdigheter med ord.”
(Muslim).
Vi kan si at det er tillatt for kvinner å vises på TV, forutsatt at disse vilkårene oppfylles. I motsatt fall er det ikke tillatt for kvinner å vises på TV.
Med hilsen og velsignelser…
Islam i spørsmål og svar
