Vår kjære bror,
Det faktum at ektepar skiller sine senger som et resultat av en krangel, ugyldiggjør ikke ekteskapet; det bryter ikke ekteskapssvoret.
I islam er uenighet ansett som gyldig, da det er akseptert at det kan oppstå uenigheter mellom troende i alle slags spørsmål; men denne tilstanden
ikke overstige tre dager
Det er beordret at det skal gjøres. (Bukhari, Adab, 57, 62; Muslim, Birr, 23, 25).
Dette gjelder for vanlige, daglige tilfeller. Dessuten,
“omvendelse”
Det finnes også en type strid som utøves mot de ulydige og fordervede. I Dar al-Islam kan det absolutt ikke være tale om splittelse blant muslimer. Dersom strid har oppstått og man har fulgt sine egne begjerrigheter, så skal Guds bud fuldstændig følges:
“De troende er visselig brødre. Rett opp uenigheter mellom deres brødre, og frykt Gud, så dere skal bli barmhjertiget.”
(Hujurat, 49/10).
Profeten Muhammed (fred og velsignelser over ham) sa også:
“Det er ikke tillatt for en person å holde sin bror i sinne i mer enn tre dager. Når to troende møtes, og den ene vender ansiktet til den ene siden, og den andre til den andre, så er den beste av disse to troende den som først hilser.”
(Tecrid-i Sarih-oversettelsen, XII / 145)
Når det gjelder å vende ansiktet bort;
Dette er en handling som skal utføres mot de onde, de ugudelige og de undertrykkende. De tre sahabaene Ka’b ibn Malik, Murara ibn Rabi’ og Hilal ibn Umayya, som ikke deltok i Tebuk-felttoget, ble av profeten Muhammed (fred og velsignelser over ham) bannlyst i 50 dager. Ingen muslim snakket med dem, hilste på dem eller mottok deres hilsener, og de ble helt og holdent ignorert. Ka’b, en av disse tre som ble igjen fra krigståget mot de utroende, beskriver selv den tragiske situasjonen de opplevde:
“…Deretter forbad Profeten de troende å snakke med oss. Ingen snakket med oss tre som ikke hadde deltatt i krigen. Vi var isolert fra alle. Jorden føltes så trang og meningsløs for meg på den tiden…”
Da de innså at de var helt alene i samfunnet, angrer de sterkt og vendte seg til Gud. Til slutt tilgav Gud dem og sendte ned følgende vers om dem:
“Og Gud tok imot de tre som var igjen etter slaget, og som hadde omvendt seg. De hadde følt seg trangt i verden, selv om den var så vid, og de hadde følt sin egen uvilkårlighet, og de innså at det ikke var noe annet å gjøre enn å søke tilflukt hos Gud. Gud tok imot deres omvendelse, for Han er den som tar imot omvendelse og er barmhjertig.”
(Al-Tawbah, 9/118).
Etter at denne versen ble nedskrevet, ble de tre Sahaba-medlemmene, som var blitt avvist, med stor glede integrert i fellesskapet. (For den komplette teksten av hadisen og hendelsen, se Bukhari, Maghazi, Ghazwat al-Tabuk)
Dette hendelsen viser at muslimer i det islamske samfunn utgjør ett fellesskap. De holder seg samlet i enhet og helhet, og griper til Allahs lov, mens de som bryter med fellesskapet straks utstøtes. Hendelsen med Ka’b og hans venner viser også viktigheten av å etablere et oppriktig kommunikasjonssystem i det islamske samfunn; den kjærlighet og klarhet som skal prege fellesskapets forståelse blant de troende, bundet sammen av vennskap og brorskap for Allahs skyld; betydningen av å ta på seg ansvaret for saken, verdsette de gitt ordre og lydig adlyde innenfor rammen av lovmessighet; og det forteller også om angsten over å bli adskilt fra muslimene.
Profeten Muhammed (fred og velsignelser over ham) har forbudt muslimer å hate, vende ryggen til, misunne eller håne hverandre. (Bukhari, Adab 57; Muslim, Birr, 24, 28; Tirmidhi, Qiyama, 54) Profeten Muhammed (fred og velsignelser over ham) visste at det ville oppstå uenigheter blant mennesker, selv i det islamske samfunn, og han befaler de troende å absolutt ikke la tre dager gå uten å snakke med hverandre. Profeten Muhammed (fred og velsignelser over ham) har advart om at dersom de troende holder seg borte fra hverandre i mer enn tre dager, vil det føre til følelser av hat, misunn og bitterhet, og at dette uunngåelig vil føre til konflikter.
Misforståelser,
på grunn av sinne og de ord som ble brukt i en diskusjon;
til hans/hennes hånd, til hans/hennes midje, til hans/hennes tunge
Som det kan sees blant uvitende, ubevisste troende, oppstår det på grunn av ord som bæres av andre, og på grunn av gjensidige slag, skoldelser osv. I dag ser vi også splittelser blant medlemmene av ummet på grunn av det faktum at meningsforskjeller i sekt, retning osv. har nådd et stadium av fanatisme og intolerans. Som konklusjon, hvem som helst som følger den vakreste veien til Profeten, må forlate de uvitende, primitive, grove, fanatiske og naive holdningene og attitudene. De muslimer som overholder dette, vil aldri bli uvenner. (Sait KIZILIRMAK, Şamil İslam Ansiklopedisi)
* * *
Som nevnt i haditten, er det essensielt at mannen behandler sin kone “godt”.
Ektemannen har visse rettigheter over henne. Men hun har også rettigheter over ektemannen. Ingen av dem kan kreve mer enn disse rettigheter fra den andre. Mannens plikt overfor kvinnen er å forsørge henne: mat, klær og bolig. Vår religion bestemmer minimumsnormer for dette, og tar hensyn til tidens forhold, sedvane og den økonomiske situasjonen i kvinnens familie. Våre fiqh-bøker behandler disse spørsmål utførlig. Uten å gå i detaljer…
La oss notere de grunnleggende prinsippene som de islamske teologene er enige om:
Ekteskapskontrakt
Det er ikke et ansettelsesforhold (tjenerforhold). Derfor er hun ikke forpliktet til å utføre innvendige arbeidsoppgaver som å lage mat, feie huset eller vaske klær, eller ytre arbeidsoppgaver som å jobbe i en butikk, på et jorde eller stelle dyr. Kvinnen har rett til å ansette minst én tjener for å utføre disse tjenestene, og kostnadene skal dekkes av mannen.
Mann,
Hun er pålagt å ha maten til mannen sin ferdig tilberedt. Dersom en kvinne utfører husholdningsarbeid, gjør hun det ikke som en juridisk plikt, men som en vennetjeneste, en hyggelig vane eller et brudd. Mannen kan ikke tvinge henne til å utføre slike arbeidsoppgaver dersom hun ikke ønsker det.
Kvinnen blir heller ikke syndig på grunn av dette.
som fulgte etter ham
lovpålagt plikt:
“Hun skal ikke forlate huset uten sin manns tillatelse, hun skal ikke ta inn folk i huset som han ikke vil ha, og hun skal komme til sengen når han ringer henne.”
* * *
Hvor mange dager kan en mann maksimalt være borte fra sin hustru i sengen?
Som i alt annet, er det heller ikke i tilbedelsen akseptabelt å gå til ytterligheter. Det akseptable er det som er midtvegs, som verken går til ytterligheter i den ene eller andre retningen… Kanskje det er det som er midtvegs. Og nettopp det samme er foreskrevet i hadithen, den samme målestokk anbefales:
“Den mest verdifulle tilbedelse av Gud er den som er i det moderate.”
Gjennomsnittlig tilbedelse
Den tvinger eieren til å ikke kunne oppfylle sine obligatoriske plikter. Den trekker ham ikke med seg til å forsømme familie og barn. Den minner kanskje hver rettighetshaver om plikten til å gi ham hans rett, og sikrer at han alltid har mulighet til å oppfylle den med forsiktighet.
I en slik situertion var det en ung mann i Khalif Omar (ra)s tid som ikke hadde en slik forståelse. Til tross for at han nylig hadde giftet seg, fastet han hele dagen, selv på de varmeste sommerdager, og tilbrakte nettene med bønn. Med andre ord, etter å ha oppfylt sine obligatoriske plikter, gikk han langt utover det ved å utføre frivillige gudstjenester, og han forsømte til og med sin kone på grunn av dette.
Hans begripelige og tålmodige hustru mente at dette ville gå over med tiden, og hun bestemte seg for å tåle det tålmodig. Men mannen virket fast besluttet på å fortsette slik. Derfor følte hun det nødvendig å forklare situasjonen for kalifen, Umar. Men hvordan skulle hun si det, med hvilke ord? Hun fant en passende formulering. Hun gikk rett inn til kalifen. Ved kalifens side stod den berømte juristen Ka’b. Hun samlet all sin styrke og sitt mod og talte:
– O, Emir al-Mu’minin, jeg har en så from mann som faste hele sommeren, selv i de varme dagene, og som på disse korte nettene legger seg til bønner til morgenen. Han fortsetter dette uavbrutt, han gir aldri opp!
Kalifen var fornøyd med at en slik ung mann var til stede.
– Maşallah, barekallah, til din mann. Han beder altså i disse lange dagene og korte nettene, hele sesongen igjennom. Man må gratulere en slik ung mann.
Kvinnen, som hadde klaget over noe, forlot stedet uten å si noe mer da hun så at kalifen uttrykte sin tilfredshet med det hun hadde klaget over.
Men den berømte dommeren av Basra, Ka’b, protesterte mot dette:
– O, Emîr al-Mu’minîn, gratulerer du denne kvinnes ektemann? Mens kvinnen klager over ham til deg?
sa han.
Khalifa er tøvende:
– Nei, det er ingen klage, han gratulerer.
Enten det var en klage eller en gratulasjon, kalif sendte en mann for å be kvinne om å komme.
– Fortell meg, du, hustruen til den fromme unge mannen! Klaget du over din manns tilstand, eller snakket du slik av beundring?
– Hvilken takdir, o Emir al-Mu’minin! Jeg klaget. Jeg er som andre kvinner. Jeg har også normale og naturlige behov. Men han har ingen slike problemer. Han faster hele dagen til kvelden, og hele natten til morgenen ber han. Ingenting annet fanger hans oppmerksomhet, ingen annen sak opptar hans sinn. Han er ikke engang klar over min tilstedeværelse.
Da den islamske jurists Kâ’bs prognose viste seg å være riktig, vendte kalifen seg til ham:
– Si meg, Kâ’b, hva skal du si til denne damen? Du stilte diagnosen, så du må også vise veien til behandlingen.
– O, Emir al-Mu’minin, la mannen til denne kvinnen bli brakt hit, jeg vet hva jeg skal si.
De lot straks finne og bringe gutten til seg. Ka’b gav ham denne korte formanelse:
– Ung mann, som faster hele dagen og ber til langt på natt, visste du at dette er et tegn på overdrevenhet? Overdrevenhet er, som i alt annet, heller ikke bra i tilbedelse. Det er ikke anerkjent som god. Den mest dydige handling er den som er i balanse.
Og Ka’b fortsetter:
– Fra nå av skal du ikke forneglemme din familie i flere dager, du skal absolutt være hos dem hver fjerde dag. Om du ikke er hos dem minst hver fjerde dag, og insisterer på å la dem være alene, så vil ikke belønningen du tjener gjennom din tilbedelse kunne slette ut ansvaret du tar på deg ved å la dem være alene i rommet.
Etter at den unge mannen hadde lyttet til denne råd fra den islamske juristen Ka’b, takket han ham og dro. Da spurte kalifen nysgjerrig:
– Kâ’b, svar meg nå, og fortell meg, når du står foran Gud i dommedag, hvordan vil du da finne bevis for denne fatwaen du ga, og hvordan vil du forklare dine ord om at du er tvunget til å være hos familien din hver fjerde dag?
Kâ’b svarte rolig:
– O, Emir al-Mu’minin! Bekrefter ikke Allah, den Allmektige, i Koranen at en mann kan gifte seg med opptil fire kvinner?
– Det meldes.
– Hva betyr dette? Det betyr at en kvinne kan være borte fra sin mann i tre dager; på den fjerde dagen er det hans tur. Dette viser at man ikke skal la henne være alene i lengre perioder, men i det minste befri henne fra ensomheten hver fjerde dag. Om de hadde trengt mindre enn fire dager, ville menn ikke ha blitt tillatt å gifte seg med opptil fire kvinner.
– Dette svaret er jo mer originalt enn den foregående diagnosen!
Da sa kalif Umar, med blikken rettet mot Ka’b:
– Kâ’b, begynn med å forberede reisen. Fra nå av er du nemlig Basras dommer! Din utnevnelse er bekreftet.
K’ab, som på denne måten rettet opp i den unge mannens overdreven atferd, ble i Basra som dommer til sin død.
Med hilsen og velsignelser…
Islam i spørsmål og svar
