Vår kjære bror,
Disse uttalelsene er skadelige og skader troen.
Det er ord som fører den som sier dem til stupet.
Det sies mange lignende ting i folketradisjonen.
“Ingen ting skjer uten bestikkelse.”, “I dagens tid foregår ingen ting uten renter.”, “Er det noen som ikke tar renter?”
Ord som disse er bare noen få eksempler.
Slike generaliseringer har ingen begrunnelse, ingen støtte og ingen mening.
Først og fremst
løgn, bestikkelse
og
rente
slike atferdsmønstre og vaner, uansett hvor utbredte eller utbredte de blir, uansett hvor mye de øker, på ingen måte
Det som er syndig og det som er ulovlig, forsvinner ikke.
og det vil aldri endre seg. For synd er synd, og det som er forbudt, er forbudt.
Som en regel gjelder det at dersom Gud har forbudt noe, er det noe stygt, og dermed haram og syndig. Dersom Han har befalt noe, er det noe godt, og dermed belønnet og tillatt.
Det vil si at synd og fortjeneste, det som er ulovlig og det som er lovlig, bestemmes av Guds forbud og befalinger.
Derfor kan ingen mennesker og ingen makt fjerne synden og det ulovlige aspektet av det som er forbudt.
Når en person lyver og vet at det er en løgn, begår han en synd og godtar dermed sitt religiøse ansvar og straf. Men hvis han ikke ser løgnen som en løgn, ikke skiller mellom sannhet og løgn og behandler dem som likeverdige, vil han til slutt si løgnen som sannhet, gjøre det til en vane og bli en fullstendig lykner som ikke lenger kan slutte.
Med tiden begynner han å føle seg ukomfortabel med direktehet og sannhet.
For en som alltid snakker sannheten, som aldri avviker fra sannheten, som har levd et liv i rettferdighet og ser sannhet som et livsprinsipp, er løgn like stygg, ond og syndig; og en person som ved enhver anledning griper til løgn, som benytter seg av løgn, som bygger sitt liv på løgn og løgnere, ser sannhet og rettferdighet som like absurd, feil og
“dumskap”
som han ser det.
Den Høyeste Gud advarer de troende sterkt mot løgn og løgnaktige handlinger og oppfordrer dem til å alltid være ærlige:
“…Hold dere unna løgn.”
(Al-Hajj, 22/30)
“O dere som tror! Frykt Gud og tal ærligt.”
(Hvis du ikke lyver og sier sannheten)
“Gud vil rette opp dine anliggender og tilgi dine synder…”
(Al-Ahzab, 33/70-71)
Profeten (fred og velsignelser over ham) gir oss også disse viktige rådene og sier:
«Jeg anbefaler dere å tale sannheten. Sannheten fører til det gode, og det gode fører til paradis. Jo mer en person taler sannheten og søker sannheten, desto mer blir han/hun registrert som sannferdig hos Gud. Unngå løgn, for løgn fører til det onde, og det onde fører til helvete. Jo mer en person lyver og jakter på løgn, desto mer blir han/hun registrert som en lykner hos Gud.»
(Bukhari, Edeb 69)
«Når en person fortsetter å lyge og har intensjonen om å lyge, kommer det et tidspunkt da en svart flekk vises i hjertet hans. Deretter vokser denne flekken, og hele hjertet blir kullsvart. Til slutt blir han registrert hos Gud blant ‘lygnerne’».
(Muvatta, Kelam 18)
Rettferdighet er i sin helhet kjernen, essensen og sjelen til islam.
Løgn er en beskyldning mot Guds makt. Kjetteri i alle sine former er løgn.
Hykleri er en form for praktisk løgn.
Sleikeri og hykleri er en grov løgn. Hypokrizi og tveeggethet er en skadelig løgn.
Derfor er det en ubegrenset avstand mellom løgn og sannhet, de er like langt fra hverandre som øst og vest, og de skal ikke blandes som ild og lys. For løgn er grunnstammen av vantro, og det er det første tegn på hykleri og dobbelmoral.
Det er løgn som ødelegger høy moral, det er løgn som forgifter den islamske verden. Det er løgn som ødelegger menneskeheten, det er løgn som hindrer mennesker i å utvikle seg moralsk og åndelig.
Bediuzzaman Said Nursi definerer i form av spørsmål og svar hvilken holdning man bør inntage overfor sannhet og løgn, som følger:
“Spørsmål: Hva er det vi trenger aller mest?”
Svar:
Riktighet.
Spørsmål: Mer?
Svar:
Ikke ly.
Spørsmål: Og så?
Svar:
Sannhet, lojalitet, oppriktighet, utholdenhet, det er solidaritet.
Spørsmål: Hvorfor?
Svar:
Kufrens natur
(essensen)
…løgn er det motsatte av tro, og essensen av tro er sannhet…”
(se Debatter)
Det betyr at å se på løgn som noe banalt, å betrakte det som en ubetydelig uttalelse, å ikke avvise løgn, å ikke ta et klart standpunkt mot løgn og å reagere likegyldig, er en adferd som ikke passer en troende.
Den som har gjort løgn til en vane, eller som har den onde vane å ikke kunne gjøre noe uten å lyge, risikerer å miste sin tro og sitt gudstro.
Et menneske kan feile, synde, begå feil, men det kan ikke begå en handling som utsetter troen for fare, som for eksempel å lyge.
Som profeten (fredes velsignelser og salat over ham) har sagt,
“En troende kan anta enhver karakter, men aldri svik og løgn!”
(Müsned, 5/252)
Denne sannheten fremgår på en enda mer slående måte i en annen hadit:
En dag ble profeten spurt: “Kan en troende være feig?”
Profeten svarte:
“Det kan hende.”
Da det ble spurt: “Kan en troende være klanderlig (dårlig)?”, svarte profeten:
“Det kan hende.”
befal.Da det ble spurt: “Kan en troende lyge?”, svarte profeten:
“Nei, det kan ikke være.”
befal.
(Suyûtî, Tenviru’l-Havalik, 2/154)
Haditten indikerer at tro og løgn ikke kan eksistere side om side; hvis den ene er til stede, vil den andre forsvinne.
Vår profet (fred og velsignelser over ham) forklarer også, ved hjelp av en anledning, at tro og rettferdighet er en udelelig enhet.
Abdullah ibn Sufyan (ra), fra Sakafi-stammen, forteller:
Til profeten Muhammed (fred og velsignelser over ham),
“O, Allahs budbringer, gi meg et råd om islam, slik at jeg etter deg ikke lenger trenger å spørre noen om noe.”
sa jeg.Deretter sa profeten vår:
“Tro på Gud, og vær rettskaffen.”
befal.
(Muslim, Iman 13)
Når tungen blir vant til løgn og snakker løgn uten å se noe galt i det, ødelegger det også hjertet, og dermed mister man troen og til slutt paradiset. Som det står i haditten:
“En persons tro er ikke rett før hans hjerte er rett; og hans hjerte er ikke rett før hans tunge taler sannheten. En person kan ikke komme inn i paradis før hans nabo er sikker på at han er fri fra ondskap…”
‘
(et-Tergib ve’t-Terhib, 3:353)
For en som har blitt vant til å lyge, har skadet folks tillit til seg selv, svikta dem og begått svik. Profeten vår peker også på denne farlige situasjonen:
“Å lyge for din muslimske bror, mens han stoler på deg og snakker sant, er en stor forræderi.”
(Abu Dawud, Edeb 79)
Fra dette perspektivet må vi til enhver pris hindre at løgnordene kommer til vår nabolag, selv om det betyr at vi må lide materielle tap eller vet at vi vil bli utsatt for fare.
Profeten Muhammeds (fred og velsignelser over ham) advarsel i denne forbindelse er av stor betydning:
«Selv om dere ser fare i sannheten, skal dere ikke avvike fra den. For det er kun i den at dere finner frelse.»
(et-Tergib ve’t-Terhib, 3/590)
Ved å fremme omstendigheter, tidspunkt og de rådende forhold, ved å unnskylde seg med økonomiske vansker, ved å skjule seg bak livets bekymringer.
“å se løgnen som uskyldig”
Vi bør ikke forsøke å tilpasse det til språket vårt, og vi bør på ingen måte tillate at det blir en del av språket vårt.
Med hilsen og velsignelser…
Islam i spørsmål og svar
