– Frelsningen er umulig før man har kastet bort falske guder, brutt med årsaker og slutte å tro at mennesker er kilden til nytte og skade. Uttrykket i overskriften er ett av mange sitater fra Abdülkadir Geylani (ks). Og Abdülkadir Geylani (ks) sa dette i mange av sine samtaler…
“Bryt ditt forhold til årsaker.”
som det står skrevet. Det er nettopp denne setningen jeg vil stille spørsmål om.
– Hva menes med de grunner som Abdülkadir Geylani (ks) nevner?
– Hvilke grunner ligger til grunn for at vi skal bryte kontakten?
– Kan du forklare dette for meg i detalj, vennligst? Jeg har tenkt mye over det og trodde jeg hadde funnet en forklaring selv, men så ble jeg redd for å tro på noe feil, Gud bevare. Derfor ber jeg om din hjelp.
Vår kjære bror,
– Alt skapt, materielt og immaterielt, levende og ulevende, stort og lite, er en årsak. Men det er Gud som skaper alle disse årsaker og resultater.
– En troende
rettsmedisinavdelingen
og
årsaksfeltet
har to verdener.
Årsaker
Man må holde seg til de relevante grunner, gitt sin posisjon.
Avdeling for trosbekjennelse
også med hensyn til
“Det finnes ingen annen som har sann innflytelse enn Gud.”
og man bør be Gud om at alt skal gå bra.
Derfor, en troende
-til illustrasjon-
Når han er syk, tar han og bruker de nødvendige medisinene, men han venter helbredelsen kun fra Gud og vet at den kommer fra Ham.
– Innenfor dette generelle prinsipp kan vi forstå ordene til Sheikh Abdul Kadir al-Jilani på følgende måte.
a)
“Gi opp på grunnene!”
Uttalelsen er en anbefaling basert på tro, ikke på en begrunnelse. I Koranen…
“Å stole på Gud, å stole på ham og ha tillit til ham”
Meningen med alle versene som gir befalinger er at årsaker ikke har en reell innflytelse, og at Gud alene er skaperen av alt.
b)
Gavsins uttalelser er et bevis på det vi har sagt:
“Den troende arbeider både for dette liv og det hinsidige. Han taler til verden på sitt eget språk…”
(ved å holde seg til årsakene)
og han arbeider så mye som han trenger, for å leve i denne verden.
-ikke så mye-
forsøker å skaffe den mengde proviant som en reisende til hest har bruk for.”
(Geylani, el-Fethurrabbani, s. 63)
c)
Ifølge Sheikh-i Geylani er det feil å hengi seg for mye til verden, å vise den verdslige verden for mye hengivenhet. Jo mer man fjerner kjærligheten til verden fra sitt hjerte, desto mer vellykket blir man. For å fjerne kjærligheten fra hjertet, er det nødvendig å holde seg borte fra verdslige goder. Følgende uttrykk viser dette:
“I din situasjon”
(situasjonen med å omfavne verden)
Du vil aldri finne fred. For verden er en verden av ulykke og sorg. Du må holde deg langt unna den. Dersom du har styrken, kast verden bort fra deg, både fra dine hender og ditt hjerte! (La oss si at en som er ugift og ikke har ansvaret for å forsørge seg selv, ikke har en tilbøyelighet til verden, og heller ikke arbeider for den. Han kan leve et asketisk og dervish-aktig liv/et liv som ashab-i suffa). Dersom
(med hensyn til situasjonen)
“Hvis du ikke kan forlate verden helt, så la den bli i dine hender (arbeid og tjenn), men kast den ut av ditt hjerte!”
I korthet: Shah-i Geylani anbefaler å unngå å bli involvert i verden så mye som mulig, og dersom det ikke er mulig, å holde seg unna å sette kjærlighet til verden i sitt hjerte; dette er en asketisk livsstil. Det er imidlertid svært vanskelig å leve etter disse rådene i dagens verden. Derfor er det ikke nødvendig å slutte å arbeide, men å slutte med å sette arbeidet i sitt hjerte.
Det som faller på oss,
å kjenne det som er tillatt og det som er ulovlig i islam, å søke Guds velbehag selv mens man arbeider i verden, å forstå at overdreven rikdom ofte fører til sennepskornstørrelse, og å handle deretter, og dessuten
“I dagens verden er fremmebringelsen av Guds ord avhengig av materiell fremgang.”
Det handler om å forsøke å oppnå en balanse mellom dette livet og det hinsidige, uten å glemme sannheten.
Klikk her for mer informasjon:
– Hva er visdommen bak Guds skapelse og bruk av årsaker?
– I sufismen legges det vekt på å forlate verden. Hva tenker du om det…
– “Verden og det hinsidige er som to stykker stoff, jo mer du tilfredsstiller det ene…”
Med hilsen og velsignelser…
Islam i spørsmål og svar
