Er det å si/synes noe om noe som er haram (forbudt i islam) er fint, det samme som å forlate religionen?

Spørsmål 1:

Kan man bli kjetter ved å kalle noe som er haram eller syndig for fint/godt? Og i så fall, i hvilke situasjoner?

– Dessverre er jeg veldig sint. Fordi dagens islamske teologer ikke forklarer tingene tilstrekkelig, og fordi de sier ting uten å tenke over konsekvensene, og dermed skaper forvirring blant folket, befinner jeg meg i en usikker situasjon. Jeg tilgir ingen teolog eller islamsk lærd som ikke gjør jobben sin skikkelig. Forhåpentligvis vil de få straffen for det de har påført oss…

– Og grunnen til at jeg sier dette er: Han sier at “Selv om man vet at det er synd, så er det ingen synd i å like en sang. Men det er et problem med å like en naken kvinne, selv om man vet at det er synd.” Blir man ikke gal av det? Venner, er det ikke synd å høre på sanger? Han liker jo synden!!! Hvorfor er det da synd å like en naken kvinne? Begge er synd. Da er det jo synd å si begge deler. Slik setter de folk i motstridigheter.

– Og for å komme rett til poenget: Jeg kan nesten ikke si at noe er fint i livet mitt lenger. Jeg kan ikke sette pris på noe. Selv når jeg spiller dataspill, kan jeg ikke si “Oi, for et fint mål”. Så, hva er det for typer av dette?

– For eksempel, en kvinne har på seg en minikrøll, og jeg sier til henne “Du er en vakker kvinne”. Er jeg en hedning nå?

– Eller sa jeg “Denne kvinnen har vakre bein”, har jeg da brukt bandeord?

– Og la meg bare presisere: Jeg gjør alt dette med full klarhet over at det er synd eller haram…


Spørsmål 2:

I noen bøker står det at å omtale noe som er haram (forbudt i islam) som noe godt, er blasfemisk. Hva menes med det?

– For eksempel er det uttrykk som: Den som leser Koranen med teganni (med musikk) og som blir sagt “du leser Koranen så vakker”, blir en kjetter.

Vår kjære bror,

Svar 1: Å kalle noe som er syndig for noe bra, gjør ikke personen til en kjetter.

– Hos mennesker finnes det to viktige mekanismer:

En av dem,

som vekker høye følelser, som ser de gode sidene av troen og islams bud og forbud, som liker dem

sjel, hjerte, samvittighet og sinn.

Den andre

som fremmer de laveste instinkter, som fremstiller vantro og opprør som noe positivt

verdslige begjæringer og lyster.

Noen mennesker er vantroende, mens andre er troende.

Noen av de troende er syndere.

Det er personer som lever med en indre konflikt. På den ene siden, i troens sfære, råder sunn fornuft og samvittighet til lydighet mot Gud, mens på den andre siden er det de nedrige følelser som oppfordrer til opprør mot Gud og til å lyde den egoistiske jeg.

Mennesket kan, selv om det bevarer sin tro, gi etter for sine egne begjerr. Mens hjertet og samvittighetsstemmen avskyr synd, nyter egoet og de lavere instinkter av synd.

I dette tankekorsningen kommer menneskets frie vilje inn i bildet. Dersom egoets begjæringer og ønsker dominerer,

“Du vil jo angre og bli reddet senere, så slutt med å begå denne eller den synden og nyte deg av den for øyeblikket!”

der.

Hvis hjertet, som er bolig for troen, og sunn fornuft og samvittighet dominerer over begjæringer og ønsker, vil personens vilje velge å holde seg borte fra synder.

Det vil si at det er en egen mekanisme som beskytter en persons tro, og en annen mekanisme som fremmer synd. Derfor

Å begå en stor synd utelukker ikke en person fra religionen, med mindre han eller hun nekter å tro, selv om det gjøres bevisst, med glede, som noe vakert eller som noe som man liker.

– Prinsippet til islam i denne saken er som følger:

“En person blir ikke kjetter på grunn av noen synd han har begått, med mindre han erklærer det tillatte for ulovlig og det ulovlige for tillatt.”

Svar 2:

– Det som behager egoet, er også vakker i dets øyne. Utvilsomt er dette…

“skjønnhet”

som vi nevnte i vårt første svar, er begrepet ikke ekte.

metaforisk

Det er ikke vitenskapelig, men egoistisk, ikke tro, men djevelsk. Men det er uttrykt med et vakker begrep.

Dessuten, ifølge en del islamske teologer

haram

, og dermed stygg; mens en annen del mener at

halal

, så det er hundrevis av ting som er gode. Hvilke av disse er det dere vil utestenge fra religionen?

– Fordi noe er behagelig for ens ego

– som et resultat av en født instinkt –

Å se noe vakker er noe annet enn å se noe som er forbudt i islam.

-fordi det er haram-

Å si at noe er fint er noe helt annet. Det er en himmelstor forskjell mellom dem.

– Innenfor rammen av vårt tema vurderes det om noe er vakker eller stygg fra to perspektiver.

For det første:

Det dreier seg om at det aktuelle objektet er vakker eller stygg i seg selv.

For det andre:

Det er i henhold til islamsk religion om noe er vakkert eller stygt.

I henhold til den første klausulen,

Selv om noe er haram (forbudt i islam), kan det ikke være galt å se noe som vakkert fra et visst perspektiv, avhengig av hensikten.

I henhold til den andre varianten

Å finne noe som Islam erklærer som haram (forbudt) vakker, innebærer en risiko for blasfemi. Det er mulig at disse to tingene forekommer samtidig.

For eksempel: En mann kan ha en vakker kone som tilhører folket av Skriften. Dersom denne mannen ser på sin kones ureligiøsitet som noe positivt og sier: “Denne kvinnen er vakker.”, så faller han umiddelbart fra religionen. Men dersom denne mannen, ikke på grunn av sin religion, men fordi han elsker sin kone, …

“Min kone er vakker”

da ville det ikke være noe galt med det.

Å hevde det motsatte er det samme som å benekte en vers fra Koranen. For Koranen tillater ekteskap med en kvinne fra folket av Skriften. Siden ekteskap er tillatt, er det som med enhver ektemann, at denne ektemannen også skal elske og anse sin kone fra folket av Skriften som vakker, og…

“Det er veldig fint”

Det er ingenting som hindrer ham i å si det. Altså, Koranen sier om en mann hvis kone er uomvendt (kāfir):

“Det er veldig fint”

synes det er passende å si.

– Uttalelser i de nevnte kildene skal forstås som uttalelser fra en person,

Hvis han bevisst sier “Dette er bra.” selv om han vet at det er forbudt (haram) og ansett som ugudelig i islam, så blir han en kjetter.

Det vil si. Eller, uten å tenke over om vedkommende utfører teganni eller ikke, bare fordi man liker stemmen til den som leser Koranen med teganni.

“Du leste fint”

Man kan ikke kalle en person som sier dette for en vantroende.

– Tenk dere nå, at det finnes tusener av ulike meninger mellom de ulike rettslærer. Det som den ene sier er tillatt, kan den andre si er ulovlig, det som den ene sier er obligatorisk, kan den andre si er tillatt. Siden ingen lærer anser det ulovlige som bra, så ser alle sider sin egen mening som bra og den andres mening som ond. Kan det da i det hele tatt eksistere en eneste muslim som er trofast mot Gud?

– Tilsvarende, for eksempel, mener Hanafitterne at berøring av en kvinnes hud ikke bryter med abdest. Shiafitterne derimot mener det gjør det. Hver teolog kan se sin egen mening som riktig og god, mens han ser motpartens synspunkt som galt.

Kan man da tvile på deres tro?

Med hilsen og velsignelser…

Islam i spørsmål og svar