Vår kjære bror,
– Det er mulig at slike opplysninger ikke finnes i autentiske hadith-kilder. Og det er heller ikke vi som…
– Men i Koranen
I verset og lignende verser som dette, legges det tydelig vekt på betydningen av å huske Gud (zikr). Uten tvil omfatter zikr her, i tillegg til den zikr som Sufi-ordener utfører, enhver form av å huske og minne Gud. Enhver form av tilbedelse, spesielt bønn, er en stor zikr. Som det er sagt,
I verset med den ovennevnte betydningen pekes det på denne sannheten.
– Etter denne korte forklaringen kan vi komme til det egentlige spørsmålet og si at det er feil å presentere en uttalelse som er sagt av sufier, men som tydeligvis ikke er en hadith, som en hadith. Hvis vi vurderer sannsynligheten for at det er en hadith – ved å oppgi den relevante kilden, om slik finnes – kan det kanskje unngå å falle helt under den strenge definisjonen av en hadith.
– Likevel kan det å fremstille en overlevering som en sikker hadis, selv om vi vet at den er oppfunnet/falsk, og det bare for å tjene et bestemt formål, nærmest likne å bryte mot den relevante hadis. Derfor ville det å sitere den relevante hadis med en merknad om at det er en oppfunnet, eller selv svakt, overlevering, være et tegn på god respekt.
– Dette er en av de viktigste årsakene til at enkelte av de rettledede salaf-al-salih-lærerne ikke overdrev med å fortelle hadither. Man bør ikke ta slike store risici for andres eller ens egne egoistiske hensyn.
De fleste teologer er enige om at det er tillatt å handle i henhold til svake hadisser som gjelder andre ting enn lovbestemmelser, og å fortelle disse hadissene videre, men det er ikke tillatt å fortelle forfalskede/upassende hadisser bevisst.
Med hilsen og velsignelser…
Islam i spørsmål og svar
