– Cizye og strid
– Jeg vil stille to kritiske spørsmål angående cizya-bestemmelsen i vers 29 i sura At-Tawbah:
1. Hanefitterne angir for eksempel at jizya kan tas fra polyteister. Bør ateister da klassifiseres som polyteister, eller er det bare sverd eller islam for ateister?
2. Ifølge den shafiittiske skolen har hedninger enten islam eller sverdet, og jizya gjelder ikke for dem. La oss anta at Tyrkia nå bestemmer seg for å innføre islamsk lov. Og at lederen følger den shafiittiske skolen og handler deretter. Og at de fleste ateister avviser islam som tilbud. I så fall må kanskje over en million ateister drepes. Dette ville naturligvis være en utrolig situasjon, og tenk på reaksjonene i hele verden, og synet på islam…
– Jeg tror jeg har tvangstanker, hvordan kan jeg akseptere og forstå dette?
Vår kjære bror,
Vi må først forklare saken kort:
Religionen til de som ber om en zimmekontrakt er av avgjørende betydning som betingelse for aksept. Alle teologer er enige om at Ehl-i Kitab, som består av kristne og jøder, er kvalifiserte for denne kontrakten. En hadit om mazdakerne befaler at de også skal behandles som Ehl-i Kitab. Hva gjelder de som tilhører andre religioner:
Forskjellene i synspunktene angående ikke-muslimer, bortsett fra Ehl-i Kitab og avviker, kan oppsummeres i følgende punkter:
a)
Ifølge Hanbalite, Shafi’ite, Zahirite og Imamite-skolene kan det ikke inngås en zimmetskapskontrakt med andre enn Ahli Kitab og Mazdaser.
Fordi
“Når de hellige månedene er over, så kan dere tilkalle (andre guder) til Allah.”
ʃ
…drep dem hvor dere enn finner dem…”
(9:4)
med den vers som sier:
“Fra Gud”
ʃ
Krig mot mennesker til de sier “det finnes ingen Gud”.
ʃ
Jeg ble beordret til å si det; ved å si det – ble det til.
ğ
i skatteplikt
ʃ
der er jeg trygg på liv og lemmer
ğ
i oppnådde
“De vil bli det.”
(Bukhari, Iman, 17)
Hadisen som er sitert, omfatter alle ikke-muslimer. Jizya-versen utelukker “Ahli Kitab”, og den relevante sunna utelukker mazda-tilbedere; andre ikke-muslimer faller dermed innenfor omfanget av verset og hadisen.
b) Ifølge Hanafi-skolen
Det kan inngås en beskyttelsesavtale (dhimma) med alle ikke-muslimer, bortsett fra de hedenske araberne; for profeten Muhammed inngikk en slik avtale med mazdaister; og siden disse ikke er av folket i Skriften, viser sunna-beviset at en slik avtale kan inngås med dem som ikke er av folket i Skriften.
Å utelukke hedenske araber blant de ikke-muslimske er basert på sunna-bevis; for profeten mottok ingen jizya fra dem. Dessuten gjelder versen som ble sitert ovenfor hedenske araber. Disse arabere eksisterer imidlertid ikke i dag.
c)
Ifølge Evzâ’î, Mâlik og Zayd-ene,
Det er mulig å inngå en zimmet-avtale med alle ikke-muslimer, inkludert arabiske hedninger. Bevisene for denne oppfatningen, som Prof. Zeydan også foretrekker, kan oppsummeres som følger:
aa)
Verset om drap av hedninger kom før verset om jizya. Det etterfølgende verset om jizya fuldkommer det.
“med mindre de konverterer til islam eller betaler jizya”
har han gitt sin dom.
I begynnelsen førte profeten Muhammed krig mot både de arabiske hedninger og jødene, og han tok ikke jizya fra dem. Etter at verset om jizya ble nedskrevet, aksepterte han tilbudet om jizya fra de kristne araberne i Najran og fra mazdakerne. Denne aksept viser at det er mulig å inngå en zimmī-avtale med ikke-muslimer som ikke er av “folkene i Skriften”. Årsaken til at han ikke tok jizya fra de hedenske araberne, var at det ikke fantes slike araber lenger da verset om jizya ble nedskrevet.
Når man sammenligner religionene, vil man se at zoroastrismens vantro er mer ekstrem enn den av de hedenske araberne; for zoroastristerne erkjenner ikke enhet av Gud, og heller ikke nær slektskap…
(mor, datter osv.)
De anser det også som tillatt å gifte seg med dem. Siden det er tillatt å inngå en zimmī-avtale med disse, er det naturlig at det også er tillatt med hedenske araber.
bb)
Da profeten Muhammed (fred og velsignelser over ham) ga instruksjoner til sine kommandanter
“Når man støter på en polyteistisk fiende, skal man først invitere dem til islam, og hvis de ikke aksepterer det, skal man tilby dem jizya…”
Han ville det. Siden denne instruksjonen kom etter verset om cizya, omfatter den alle fiender som ikke er muslimer.
cc)
Det faktum at kun “Ahl-i Kitab” (folket i Boken) nevnes i versen om jizya (beskatning av beskyttede minoriteter) betyr ikke at det ikke kan inngås beskyttelsesavtaler med andre ikke-muslimer; sunna og praksis bekrefter denne forståelsen.
“Jeg er befalt å kjempe mot folk inntil de sier: ‘Det er ingen gud utover Gud’…”
Hadisen med denne oversettelsen innebærer også ulike tolkninger; når den vurderes i sammenheng med andre hadiser, fremgår det at den ikke utgjør en hindring for en testamentarisk avtale.
dd)
Å avvise en forespørsel om en dhimmi-avtale fra en gruppe av ikke-muslimer betyr å sette dem i en situasjon der de må velge mellom å bli muslim eller akseptere krig; dette er å tvinge folk til islam med vold (svart).
“Det er ingen tvang i religionen…”
(2:256)
versen i den ovennevnte versjonen tillater ikke en slik forståelse og praksis.
Etter denne korte oversikten kan det gis følgende svar på den andre delen av spørsmålet:
Enligt en av de islamske skoler kan man ikke etablere en islamsk stat, statens ledere skal ta ställning til spørsmål som krever ictihad (uavhengig teologisk resonnering).
(emner der det finnes ulike tolkninger mellom de ulike madhhabene)
Det blir diskutert i parlamentet, og den som blir valgt, blir lov i landet og blir implementert. Shafi’i og lignende vilkårlige tolkninger blir ikke valgt og implementert.
se.
Muğni’l-muhtac, 6/60.
el-Cevheretu’n-neyyire, 2/274.
Med hilsen og velsignelser…
Islam i spørsmål og svar
