1) Hva er den teologiske vurdering av bruk av alkohol i produksjonen av ting som brus og yoghurt, ifølge de fire madhhabene (religiøse skoler)?
2) Hva er den teologiske vurdering av alkoholholdig Kölnvann i henhold til de fire skoler av islamsk teologi?
3) Er det tillatt å kjøpe øl som i dag er merket som alkoholfri?
4) Noen hevder at det er tillatt å drikke alkohol i mengder som ikke fører til beruselse. Hvordan kan man forstå denne praksisen til profeten Muhammed og hans medfølgere?
“…Fra Abu Burda, sønn av Abu Musa, som fortalte fra sin far, som fortalte: Profeten Muhammad (fred og velsignelser over ham) sendte meg og Muaz til Jemen. Vi spurte: Å, Allahs budbringer! I Jemen finnes det to typer drikke laget av hvete og bygg, den ene kalles al-mizr, den andre al-bita. Hvilken av disse kan vi drikke? Profeten Muhammad (fred og velsignelser over ham) svarte: “Drikk, men bli ikke fulle.” (Imam Tahavi, Hadisene og den islamske fiqh, Sharh Ma’ani al-Asar, 2009, M. Beşir Eryarsoy, Kitabi Yayınevi, Istanbul, 2009, bind 6, s. 506)”
5) Er det i henhold til Abu Hanifa lovlig å drikke alkohol i mengder som ikke fører til beruselse?
Vår kjære bror,
La oss forsøke å gi en forklaring som vil besvare disse spørsmålene og andre spørsmål i samme sak:
Det er ulovlig å spise eller drikke noe som er urent eller som er forbudt å spise eller drikke, enten det er i liten eller stor mengde.
Men hvis dette objektet blandes med et annet rent objekt, eller hvis det undergår en endring som for eksempel forbrenning, endres dommen; det vil si, objektet opphører med å være uren og urenlig (religiøst uren).
Ifølge alle teologer blir en liten mengde haram (forbudt) ikke haram når den blandes med en viss mengde halal (tillatt).
Hvor mye betyr egentlig “mycket” her?
Når noe som er rituelt urent blandes med lite vann eller lite væske, blir vannet og væsken urent; det kan ikke drikkes og kan ikke brukes til religiøs renselse. Men hvis det urene blandes med mye vann, så blir vannet…
farge, smak
og
lukt
En av dem er at vann ikke blir skittent med mindre den tilmiste urenheten synlig endrer seg.
Mykje vatn:
Til hanafitter
I følge dette er det en mudderbank i vannet som er omtrent 10×10 arshin i overflate om den er firkantet, og 36 arshin om den er rund, og omtrent en handspan dyp.
En arshin er omtrent to spenn.
Til de shafiittiske
ifølge to kilder
(en stor kube, to tårn med vann, omtrent 200 kg. vann),
Til Imam Malik
Ifølge ham er lite vann vann der man kan se, smake eller lukte smudsen som har falt i det, mens mye vann er vann der man ikke kan se, smake eller lukte smudsen.
Basert på målingene her.
til det høyt respekterte vannet
For eksempel, hvis urin eller vin blandes i vannet, blir det vannet ikke urent, man kan ta ritualshånds- og fotvask med det vannet, og det vannet…
-så lenge det ikke er skadelig for helsa-
kan drikkes.
(se Ibn Abidin, 1984 Kahraman yayınları, 1/185,188; Bedâyiu’s-sanâyi’ Beyrut, 1997. 1/402-405)
Altså, når man blander alkohol i en væske, skjer det umiddelbart
“Denne væsken er haram.”
kan man ikke si, for at noe skal bli erklært som haram, må de ovenfor nevnte betingelser oppfylles.
Sodavann lages i store tanker, og væsken/vannet i disse tankene er, ifølge mange teologer,
“mycket”
tur.
Dermed, hvis du tar en brus i hånden og den ikke lukter alkohol, smaker den ikke alkohol og har ikke alkohols farge, så er drikken ren og halal.
“Det er ulovlig å drikke selv en liten mengde av det som i stor mengde fører til beruselse.”
Selv om vi ser på regelverket, så lenge det ikke er mulig å bli beruset av den mengden brus og cola som selges på markedet, så er det ingen fare i den henseende.
Og så er det jo det med å drikke brus.
“effekt på helsen”
med
Muslimenes formue til utlendinger
-og til tider til fiendene av muslimer-
Det må vurderes ut fra et flytperspektiv.
Vi vil gjerne understreke dette en gang til:
Hvis en viss mengde drikke, som kan drikkes i løpet av en viss tid, enten i ett sitter eller ved å drikke en kopp etter den andre før effekten av den forrige har gått, kan gjøre en person beruset, er det heller ikke tillatt å drikke en liten mengde av det, det er haram (forbudt).
For eksempel, hvis en liter øl fører til at drikkeren blir full, så skal man heller ikke drikke et glass eller en svelg av øl.
Er Kölnvann rituelt urent?
Spørsmålet om det er tillatt å påføre sprit og parfymert sprit på kroppen eller klærne for rengjøring, luktfjernelse og lignende formål, og om disse stoffer inneholder urenheter som hindrer bønnene, er blitt en av de aktuelle problemstillingene i dag.
Vår religion forbyr bruk av rusmidler til rusmiddelformål, basert på bevis fra Koranen, Sunna og konsensus (Ijma).
“Drikker som berusker”
uttrykt med ordet
“intoksererende stoffer”
Selv om det finnes uenigheter i enkelte tilfeller, er det enighet om at det er forbudt å drikke vin og drikkevarer fremstilt av vin. Det er også enighet om at det er forbudt å drikke andre drikkevarer med det formål å bli beruset. Det er imidlertid flertallsposisjonen (al-cumhur) at det er forbudt å drikke dem uansett hensikt.
Det er uenigheter (forskjellige meninger) om spørsmålet om alkohol er uren (nasty).
1) Vin:
Vin laget av umodne druer er, ifølge tidlige teologer som Rabî’a, lærer til Imam Mālik, Dāwūd, lederen for Zahirites, og nyere teologer som San’anī, Šawkānī og Siddiq Hasan Khan, ikke uren; det er ulovlig å drikke, men hvis det søles på klær eller på et sted der man skal be, hindrer det ikke bønn.
Ifølge den store flertall av de andre teologene (cumhūr), som ikke tilhører disse teologene, er det imidlertid slik:
Vin er uren og hindrer bønn.
De som tilslutter seg den første oppfatningen, henviser til verset som sier:
“rics”
(Al-Ma’idah, 5:90)
De hevder at ordet ikke betyr “urens”, men snarere “åndelig urenhet”. Cumhûr bruker dette ordet…
urein
(religiøst uren)
De forstår det i denne betydningen og aksepterer den nevnte bestemmelsen.
2) Vin laget av tørkede og ferske dadler og tørkede druer:
Det er enighet om at det er forbudt å drikke både lite og mye av disse tingene, men det er uenighet om de er urene eller ikke.
Det er to overleveringer fra Imam-ı Azam Abu Hanifa; ifølge den ene er det urent, ifølge den andre er det rent. Ifølge Abu Yusuf er det en lett grad av urenhet, og kun en stor mengde hindrer bønn.
(Bedâyi’u’s-sanâyi’, 5/115)
3) Andre rusmidler:
Det finnes ingen bevis for at drikker som er fremstilt av noe annet enn druer og dadler, og som gir rus, enten i liten eller stor mengde, er urene.
Ifølge Imam-ı Azam og Abu Yusuf er disse tingene ikke urene; det er ulovlig å drikke dem, men hvis de kommer på klær eller på bønneplassen, hindrer det ikke bønnene.
En av våre samtidige teologer, Elmalılı M. Hamdi Efendi, uttrykker denne oppfatningen slik:
For eksempel kan de som har drukket vin, champagne, arak eller konjakk, absolutt ikke be før de har vasket av seg restene. Men det kan ikke hevdes at det å påføre alkohol, øl eller andre berusende drikker på klær eller kropp, som ikke er fremstilt av druvevin, er ulovlig, og at det dermed hindrer bønnene.
(se Hak Dini, 1/762 – 763)
Spirits og Kölnvann
Den lages ikke av vin, da det er for dyrt. De primære ingrediensene er sukkerrør, poteter, visse typer tre, mais og lignende. Derfor er det tillatt å bruke Kölnvann og sprit til rengjøring, fjerning av ubehagelige lukter osv., og det er ingen hindring for at de befinner seg på klær eller i bønnerommet. Imidlertid…
Det er haram (forbudt) å drikke dem, fordi de fører til beruselse.
(For mer informasjon, se Kāsānī, Bedāyī’, 5/115 og videre; Nevevī, el-Mecmū’, 2/564 og videre; Sān’ānī, Sübülü’s-selâm, 1/47; Seyyid Sābiq, Fıkhu’s-sünne, 1/29)
Med hilsen og velsignelser…
Islam i spørsmål og svar