– Jeg har hørt at Abu Talib praktiserte taqiyya og skjulte sin tro, og det har ført til en spørsmål som jeg ville stille deg.
– Vår religion, islam, tillater bruk av taqiyya i nødvendige situasjoner. I dette tilfellet viser det seg at Abu Talib var en troende muslim?
– Er hadisen om at Abu Talib vil bli utsatt for den mildeste straf i helvete, som omtales i hadisene til Muhamed, autentisk?
– På den annen side leste jeg på en islamsk nettside at denne haditen opphever haditen om at Abu Talib ble reist opp fra de døde og trodde på islam. Hvilken er riktig?
– Hvis han praktiserte taqiyya, var det da ikke nok å bare si at han trodde på profeten Muhammed?
– Han kunne jo ha sagt til profeten at han ikke måtte fortelle noen at han trodde på ham, hvorfor gjorde han det ikke? Jeg skjønner det ikke! Han kunne jo til og med alene, uten at profeten eller noen andre visste det, ha uttalt vitnesbyrd om troen og blitt muslim?
– På den annen side finnes det dokumenter som tyder på at Abu Talib var muslim. Hans dikt, Kureish-dokumentet osv. Kan du gi meg detaljert informasjon om dette?
Vår kjære bror,
Det er rapportert at vers 113 i Surah At-Tawbah ble nedskrevet angående Abu Talibs tro. Ifølge overleveringer og tolkninger, blant annet fra Imam al-Bukhari og mange andre hadith-overleveringer, skjedde hendelsen som følger:
Musiayyab ibn Hazn forteller: Da Abu Talib var på dødens rand, kom Profeten til ham. Han fant Abu Jahl ibn Hisham og Abdullah ibn Abi Umayya hos sin onkel. Da Profeten (fred og velsignelser over ham) kom til Abu Talib,
“Hei, onkel!”
‘Det er ingen guddommelig vesen utover Gud’
de. Jeg vil vitne og talsmåtte for deg hos Gud med dette. Si dette velsignede ordet.”
befal.
Abu Djahil og Abdullah ibn Abi Umayya:
“O Abu Talib! Skal du vende deg bort fra Abd al-Muttalibs slekt?”
og avrådde ham fra det.
Profeten (fred og velsignelser over ham) fortsatte å fremme budskapet om den ene Gud for sin onkel. De to gjentok disse ordene stadig. Til slutt, som sine siste ord, sa Abu Talib:
“Han, det vil si jeg, er av Abdülmuttalibs stamme.”
sa han og nølte med å si La ilaha illallah.
Profeten Muhammed (fred og velsignelser være med ham):
«Vet du, onkelen min! Jeg sverger ved Gud at jeg vil be Gud om tilgivelse for deg, med mindre jeg blir forhindret fra å gjøre det.»
sa han.
Deretter sendte Gud den allmektige ned følgende vers:
“Det er verken passende for profeten eller de troende å be Gud om tilgivelse for de hedenske, selv om de er slektninger, etter at det har blitt klart at de tilhører helvete.”
(1)
Videre, som det er nedtegnet i blant annet Tafsir-i Kurtubi og andre tafsirer og autentiske hadith-bøker, ble vers 56 i Surah Al-Qasas nedskrevet om Abu Talibs tro. Versets mening er som følger:
«Du kan ikke lede den du elsker til rett vei. Kun Gud leder den Han vil. Han kjenner de som er på rett vei best.»
(2)
For å belyse dette spørsmålet, la oss se på betydningen av noen hadisser som er overlevert i Sahih al-Bukhari og Sahih al-Muslim:
Profeten Muhammed (fredelig vær over ham)s onkel, Abbas, spurte:
«O, Guds budbringer! Abu Talib beskyttet og hjalp deg inderlig. Har dette gitt ham noe nytte?»
Profeten Muhammed (fred og velsignelser over ham) sa:
«Ja, han ga den. Jeg fant ham i de dype bølgene i helvete og førte ham opp til grunne vann.»
(3)
Abu Sa’id al-Khudri forteller en annen hadis om dette: I profetens nærvær ble hans onkel Abu Talib nevnt. Profeten (fred og velsignelser over ham) sa da om ham:
«Jeg håper at min forbønn skal nytte ham på dommedag, og at han da skal plasseres i den dypeste delen av helvete. Han vil bli dekket til ankler, og hans hjerne vil koke.»
(4)
“Abu Talib vil lide den letteste straf i helvete. Selv han vil ha på seg to sko, og hans hjerne vil koke i dem.”
(5)
I denne forbindelse finnes det ulike tolkninger, både fra teologer og haditseksperter, samt fra forskere innen fiqh og kalam, og fra forskere som befinner seg utenfor Ahl-i Sunnet.
De fleste av de sunnittiske teologene, som siterer hadithet som omtales i de autentiske haditshandbøkene, og som handler om at profeten Muhammed (fred og velsignelser over ham) tilbød Abu Talib den islamske trosbekjennelse, men at han ikke uttalte den ved dødens øyeblikk,
at Abu Talib døde uten å tro.
som de sier. Imam Azam Abu Hanifa nevner også den samme hadithen,
“Abu Talib, profetens (s.a.v.) onkel og Ali’s far, døde som en vantroende.”
der. (6)
I den hadis som vi siterte fra Sahih al-Bukhari ovenfor, forteller profeten (fred og velsignelser over ham) at han flyttet Abu Talib til et grunt sted i helvete. Hadis-eksperter,
“Han vil enten ha utført dette på Mîrâc-natten, da han vandret gjennom helvete, eller han vil utføre det på dommedag.”
har de sagt.
Noen lærde som hevder at Abu Talib døde som muslim, bruker som bevis en hadis som Ibn Ishaq forteller fra Ibn Abbas. Ifølge denne hadisen, selv om Profeten (fred og velsignelser over ham) på dødsleiet oppfordret Abu Talib til å bekjenne den ene Gud, sa Abu Talib: “Kureish-folket,”
‘Abu Talib var redd for døden og sa derfor disse ordene.’
Jeg sier det ikke for at de skal slutte å snakke slik.” sa han. Men etter en stund, da Abbas satte øret mot Abu Talibs lepper, så han at de beveget seg, og han vendte seg til Profeten og sa:
«Min brors sønn, min bror har sagt de ordene du ville han skulle si.»
sa. Men Profeten,
“Jeg hørte det ikke.”
befal.
Imidlertid avviser hadittradisjonalistene denne overleveringen på grunn av dens svake overleveringskjede og dens strid med autentiske haditter.
Både denne hadisen og den som beskriver Abu Talibs mangeårige støtte og beskyttelse av profeten (fredesvold over ham), og som kun anser hadiser som kommer fra Ahl al-Bayt som autentiske.
Sjiamuslimske teologer mener at Ali’s far, Abu Talib, døde som en troende.
sier de.(7)
I mellomtiden,
“Hva er den mest pålitelige versjonen av historien om Abu Talibs tro?”
til spørsmålet, Bediüzzaman Said Nursi,
“De som tilhører den shiaiske retning mener at han døde i tro (Shia-muslimer anser ham som en troende), men de fleste tilhørere av den sunnittiske retning mener det motsatte.”
Han svarer på denne måten og, med tanke på de overleveringer som forteller om Abu Talibs tro og hans tilstand i det hinsidige, gir han følgende forklaring:
“Men dette er det som har kommet til mitt hjerte:
Abu Talib trodde ikke på profeten Muhammeds budskap,
Han elsket seg selv, sin egen person, i det ytterste alvor.
Hans inderlige, personlige medfølelse og kjærlighet vil selvsagt ikke gå til spille. Ja, Abu Talib, som på en alvorlig måte elsket, beskyttede og støttet Guds dyreste profet, vil kanskje ikke bli nektet, men…
at han ikke bekjenner en akseptabel tro basert på følelser som hijab og nasjonalisme.
selv om det betyr å gå til helvete
Han kan skape en slags privat paradis i helvete som en belønning for hans gode gjerninger.
“Slik som han skapte våren i vinteren og i fengselet forvandlet fengselet til et palass for enkelte ved hjelp av søvn, kan han forvandle et personlig helvete til et personlig paradis.”(8)
Angående Abu Talibs oppstandelse etter døden og hans bekjennelse av tro etter at profeten (fredesvold over ham) hadde innviet ham i troen, finnes det ulike overleveringer. I Tafsir Ibn Kathir sier Kurtubi for eksempel:
«Det er verken logisk eller teologisk umulig at profetens foreldre ble reist opp fra de døde og at profeten overtalte dem til å tro. Jeg har til og med hørt at Gud reiste profetens onkel Abu Talib opp fra de døde, og at han da trodde.»
(9)
Men la oss også påpeke at det å trekke konklusjonen om at Abu Talib trodde etter sin renessans ved å nevne bare ett eller to overleveringer i en sak, og å ignorere de autentiske kildene som vi har forsøkt å presentere delvis i denne forbindelse, ville være å gi en ufullstendig vurdering av saken.
Klikk her for mer informasjon:
– Har Imam Suyuti skrevet en bok om at Abu Talib trodde på Gud?
– Hvorfor trodde Abu Talib ikke som Hamza? Hvordan skal uttrykket “Guidelsen kommer fra Gud” forstås?
– Hvilke synspunkter finnes angående troen til profetens (sav) onkel Abu Talib, og døde han med en akseptabel tro?
– Kan du fortelle meg diktet som Abu Talib skrev om profeten Muhammed?
Kilder:
1. Surah At-Tawbah, 113; For hadisen: Bukhari, Menâkıb-ı Ensar: 40; Tafsir-i Surah 9; Neşet, Cenâiz: 2; Musnad, 5:438; Tafsir-i Ibn Kathir, 2:393; Tafsir-i Kurṭubī, 8:272.
For en tolkning av vers 2, se Bukhari, Tafsir-i Sure 28; Tafsir-i Kurtubi, 13:299.
3. Muslim, Iman: 358.
4. Muslim, iman: 360.
5. Muslim, Iman: 363.
6. el-Fıkhü’1-Ekber, s. 108
7. Âlıısî, Rûhü’l-Meânî, 11:33.
8. Mektubat, s. 362.
9. Tafsir Ibn Kathir, 2:374.
Med hilsen og velsignelser…
Islam i spørsmål og svar
