Vår kjære bror,
«En ektemann som har begått ekteskapsbrudd, vil bare gifte seg med en annen kvinne som har begått ekteskapsbrudd, eller en hedningkvinne. Og en kvinne som har begått ekteskapsbrudd, vil bare gifte seg med en ektemann som har begått ekteskapsbrudd, eller en hedning. Et slikt ekteskap er forbudt for de troende.»
(Nur, 24/3)
Det er uenigheter blant teologer angående tolkningen av verset.
Ifølge enkelte teologer er det, som nevnt i verset, forbudt å gifte seg med en kvinne eller mann som har begått ekteskapsbrudd. Bevisene for dette er blant annet de haditser som vi presenterer nedenfor. I en haditsoverlevering sier profeten (fredelig vær med ham):
“En kvinde som har blitt pisket kan bare gifte seg med en som er lik henne.”
(Abu Dawud, Nikah, 4; Ahmed b. Hanbel, II/324).
Ifølge en overlevering fra Ahmad ibn Hanbal og al-Tabarani, svarte profeten (fred og velsignelser over ham) til de som spurte om en mann som ville gifte seg med en kvinne som hadde begått ekteskapsbrudd:
“Kun en mand som har begått ekteskapsbrudd eller en hedning kan gifte seg med en kvinne som har begått ekteskapsbrudd.”
Han leser versen som inneholder dette budskapet. Al-Haythami sier at overleveringen til Ibn Hanbal er autentisk.
(se Mecmau’z-Zevaid, VII/73-74)
.
Ifølge andre teologer ble denne bestemmelsen nedskrevet i forbindelse med bestemte personer, og den gjelder kun dem.
Derfor er det ikke forbudt å gifte seg med personer som har begått ekteskapsbrudd, men det er uønsket.
Andre teologer mener imidlertid at denne versen er opphevet og ikke lenger gyldig. Som Said b. Müseyyeb rapporterte, ble nemlig denne versens gyldighet…
“Gi de ugiftes blant dere i ekteskap.”
(An-Nur, 24/32)
og
“Gift dere med kvinner som er tillatt for dere.”
(An-Nisa, 4/3)
Det er fortalt at versene ble fremstilt i en nasr-stil, og denne oppfatningen har blitt utbredt. De fremste teologene i de ulike madhhabene har også støttet denne oppfatningen.
(se Kurtubî, Ibn Aşur, kommentar til den aktuelle vers).
Ifølge Razis foretrukne tolkning anvendes i verset en stilistisk figur, “tağlib”. Det vil si at akkurat som rettferdige mennesker vanligvis ønsker å gifte seg med rettferdige, så ønsker også syndere og utroppere å gifte seg med andre syndere og utroppere. Selv om det er uønskelig (makruh) for en rettferdig person å gifte seg med en kvinne som har begått ekteskapsbrudd, er det ikke ulovlig (haram).
(For mer informasjon, se Razis tolkning av den relevante versen).
Beyzavî uttrykte samme synspunkt og opplyste at denne versen ble nedskrevet etter at noen fattige muslimske emigranter ønsket å gifte seg med prostituerte kvinner som sørget for deres levebrød (Beyzavî, tolkning av den relevante versen).
I denne forbindelse
De som ønsker å lese tyrkiske tafsirer, anbefales å lese Hamdi Yazırs tafsir. Der er det gitt omfattende informasjon – basert på ulike tafsir-kilder.
Et poeng som vi mener bør huskes er at:
Den bestemmelsen som omtales i den relevante versen, og som forskerne har gitt ulike meninger om, gjelder for de som faktisk begår ekteskapsbrudd. Som det fremgår av versen…
“den som har begått ekteskapsbrudd”
det sies ikke,
“egentle”
som betyr
“zânî/zâniye”
Det sies. Disse ordene, som er i form av et verbalt substantiv, indikerer vedvarende og kontinuerlig tilstand på grunn av grammatiske regler – siden de også omfatter nåtid – fordi de er substantiver. Det vil si, hensikten er å påpeke at det ikke er passende å gifte seg med personer som -fortsatt- insisterer på og faktisk fortsetter å begå ekteskapsbrudd. Ellers er det ingen grunn til å ikke gifte seg med en person som har omvendt seg, siden han/hun vil bli tilgitt av Gud.
I verset understrekes det nemlig at det er feil å gifte seg med en som er polyteist, akkurat som det er feil å gifte seg med en som begår ekteskapsbrudd.
“Avleggs”
Ordet betyr på samme måte utholdenhet og kontinuitet, og indikerer at det er forbudt å gifte seg med en person som fortsetter i polyteisme. Det er imidlertid ikke mulig å si at det er forbudt å gifte seg med en polyteist som har omvendt seg og blitt muslim. Det er et faktum at mange polyteister har omvendt seg og giftet seg med muslimer.
«Gjerningene er i henhold til hensikten. Hver og en har sin hensikt. Den som vandrer for Allah og Hans budbringer, hans vandring er for Allah og Hans budbringer. Den som vandrer for å oppnå noe verdslig eller for å gifte seg med en kvinne, hans vandring er for det han vandrer for.»
(Bukhari, Nikah, 5; Muslim, Imaret, 155)
Som årsak til fremkomsten av haditten med denne betydningen, blir følgende hendelse fortalt:
Etter at profeten Muhammed (fredesvold over ham) hadde emigrert til Medina, fulgte muslimene etter. En av de som emigrerte var en kvinne ved navn Umm Kays. En mann som vurderte å gifte seg med henne, spurte:
“Hvis du ikke emigrerer, skal jeg ikke gifte meg med deg.”
da han sa det, emigrerte han for å gifte seg med henne, og de giftet seg i Medina. Mens alle emigrerte for å vinne Allahs og Hans sendebuds gunst, var hensikten til denne personen, som emigrerte bare for å gifte seg med Umm Kays, kjent for alle, og han ble kalt Umm Kays’ Muhajir (den som emigrerte for Umm Kays).
“Mühaciru Ümmü Kays”
han/hun har fått et kallenavn
(se Ibn Hajar, Fethu’l-Bari, 1/10).
Dessuten, en muslim ved navn Mersed b. Mersed, som hadde en kjæreste fra før islam, og
“som fremdeles driver prostitusjon”
Det finnes haditser som forteller at denne versen ble nedskrevet da han ønsket å gifte seg med en kvinne ved navn ANAK.
(se Tirmidhi, 25 / tefsir av sura An-Nur).
Denne haditshistorien viser også at den relevante bestemmelsen i verset gjelder de som fortsetter med ekteskapsbrudd og polyteisme.
– Vi mener at en person som ønsker å gifte seg med en kvinne som har omvendt seg – spesielt hvis hensikten er å beskytte henne og ikke la henne bli kastet ut på gaten – ikke begår en synd, men snarere oppnår en fortjeneste.
Med hilsen og velsignelser…
Islam i spørsmål og svar
