Vår kjære bror,
Taberani, som gjengir hadisen, har nevnt navnene på enkelte personer i overleveringskjeden og indikerer dermed at denne overleveringen er svak ved å påpeke at disse personene “teferrud” (har stått alene) / har vært ensomme i overleveringskjeden.
Hafiz Haythami understreket også den svake karakteren til denne overleveringen ved å si at en av fortellerne i dens overleveringskjede ble beskyldt for løgn av lærde som Ibn Ma’in.
(se Mecmau’z-Zevaid, 1/273).
Imidlertid, dersom denne overleveringen er autentisk, kan det bety følgende:
I islam er det slik at når man utfører den store vask (ghusl), som er obligatorisk i visse situasjoner, så er den normale vask (wudu) også utført, og det er ikke nødvendig å utføre wudu på nytt etter ghusl. Dersom noen ignorerer dette islamske prinsipp og mener at wudu må utføres på nytt etter ghusl, så har denne personen avviket fra sunna; uttrykket “han/hun er ikke av oss” henviser til dette.
Ifølge de fire madhhab-teologenes synspunkt, er det å ta abdest før ghusl (fullstendig renselse) –
ikke obligatorisk
– det er sunnet.
(V. Zuhayli, el-Fıkhu’l-İslamî, 1/376)
Det er verken obligatorisk eller sunnet å ta abdest etter å ha utført ghusl (fullstendig bad). Dette indikerer at ghusl innebærer abdest.
Klikk her for mer informasjon:
– En hadis som betyr: “Den som tar abdesh etter ghusl (fullstendig bad) tilhører ikke oss.”
Med hilsen og velsignelser…
Islam i spørsmål og svar
