Ghaib (الغيب) er den usynlige verden, som ikke kan oppfattes med sansene og som ligger utover grensene for menneskets kunnskap og oppfatning. I den islamske tro er troen på ghaib en av de grunnleggende betingelser for å være en troende. Denne kategorien forklarer betydningen av begrepet ghaib, dets plass i Koranen og Sunna, menneskets stilling overfor ghaib og den islamske synsvinkelen på emner som bare Gud kjenner.

I Koranen understrekes det at kunnskap om ghaib tilhører bare Gud, som det står: “Hos Gud er nøklene til ghaib, og ingen kjenner dem utover Ham…” (En’am, 6/59). Engler, skjebne, dødstidspunkt, dommedag, livet i det hinsidige og visse fremtidige hendelser faller inn under ghaib. Profetene har bare mottatt den kunnskap om ghaib som Gud har tillatt. Derfor er spådom, profeti og påstand om å kjenne ghaib kategorisk avvist i islam.

I denne kategorien behandles ghaibs natur, hvorfor den er skjult for mennesket, og den dybde og overgivelse som troen på ghaib gir menneskets sjel, detaljert. Målet er å utvikle en korrekt forståelse av den usynlige verden og å oppmuntre til tillit til Gud ved å akseptere menneskets begrensede kunnskap.