– Jeg føler en andelig tomhet i meg. Man burde føle en andelig plikt overfor de gaver Gud har gitt. Og det er akkurat her mitt problem begynner, jeg føler det ikke.
– Jeg vet at jeg skal tjene Gud, og jeg gjør det også, men jeg føler ikke denne nødvendigheden i hjertet mitt, på en spirituell måte. For eksempel, jeg tror at det er forbudt (haram) å gjøre visse ting, men jeg føler ingen indre motstand mot det, ingen spiritualitet som hindrer meg. Jeg føler en slags tomhet i hjertet mitt, og det er slik i alt jeg gjør.
– Kan dere hjelpe meg, hva skal jeg gjøre?
Vår kjære bror,
Selvfølgelig er det nødvendig. Denne nødvendighet vises ved å tro på Gud og tjene Ham i henhold til denne troen.
Veien til å tilføre livet vårt liv og sjel, er profeten Muhammeds (fred og velsignelser over ham) liv. Jo mer vi tar ham som forbilde, desto mer fred finner vi og desto mer viser vi vår kjærlighet til Gud.
«Si: Dersom dere elsker Gud, så følg meg, så skal Gud elske dere og tilgi dere deres synder. Gud er den som tilgir mye og er barmhjertig.»
(Al-Imran, 3:31)
Hazreti Hanzala (ra) forteller:
En dag var vi hos Profeten (fred og velsignelser over ham). Han beskrev himmelen og helvete for oss på en slik måte at vi nesten så dem med egne øyne.
Men da vi dro derfra og kom hjem til familien vår, begynte vi å le og ha det gøy som før.
Etter en stund husket jeg meg selv, samlet meg og gikk ut, og jeg traff Abu Bakr (ra). Jeg fortalte ham om min uoppmerksomhet og sa: Jeg har blitt en hykler, jeg har blitt en hykler. Abu Bakr (ra) sa: Vi alle faller i slike situasjoner.
Deretter gikk jeg til profeten Muhammed (fredesvels over ham) og forklarte situasjonen, og han sa til meg:
“O Hanzala! Dersom dere var ved min side, selv når dere ikke var det, ville englene hilse dere på deres senge eller veier. O Hanzala! En stund slik, en stund slik.”
[Tirmizi, Kiamet, 59 (2514), Muslim, Tauba, 12 (2750)]
Med andre ord, ut fra denne overleveringen, mener vi at det dere klager over, nemlig at dere føler dere mangelfulle og ikke kan oppleve det, i realiteten er en manifestasjon av fullkommen tro. Han al-Hanzala selv følte denne mangelen, men han lærte av Profeten (fredesvold over ham) at dette ikke er noe som alltid vil bli følt av en person. Dette er den konklusjon vi har kommet til i denne saken.
Åpenbart er Guds bud at vi skal utføre bønnen selv, og at vi skal overholde andre bud og forbud. Ellers, mens vi utfører disse handlingene, i våre hjerter…
(på den måten du omtaler)
Det er ikke noe vi skal gjøre ved å føle det i hjertet.
Den følelsen du omtaler, må vel være den følelsen av ro og tilfredshet som man vil oppleve i hjertet etter at man har fulgt alle Guds bud og forbud. Denne følelsen av ro og tilfredshet vil i seg selv være en konkret manifestasjon av fullkommen tro.
Dette kan oppleves ulikt fra person til person og kan ta lang tid. Det kan kanskje aldri skje. Men vi må vite at dette ikke er målestokken. Vår målestokk er å i det minste formelt etterleve de konkrete bud og forbud i Koranen og Sunna. Vi må formelt etterleve Guds bud og forbud, slik at Gud kan la oss smake på æren av å være Hans tjener. Vi må ikke være uvitende om shariaens bud og forbud bare fordi vi ikke føler det.
Å oppnå fullkommenhet i tro er en avansert tilstand. Fullkommenhet i tro kan oppnås ved å etterleve troens krav. I sin essens er dette noe vi alle trenger. Men det er likevel ikke i våre hender. Vi er forpliktet til å etterleve de konkrete bud og forbud i sharia. Anstrengelsen kommer fra oss, mens velvilje og suksess kommer fra Gud.
I korthet;
Det er fint og positivt at du føler deg berørt av et slikt andelig tomrom og søker etter det. Men vi mener det er feil å bekymre deg altfor mye over at du ikke føler det. For det er kanskje tilfellet for oss alle. Det er opp til Gud å la oss smake på den sødme og glede som fuldkommen tro gir. Vi er bare forpliktet til å etterleve de bud og forbud som er oss pålagt.
Måtte Gud føre oss alle til fullkommenhet i tro, og la oss smake på glede i tilbedelse. For å føle dette, fortsetter vi med tilbedelse med all vår kraft…
Med hilsen og velsignelser…
Islam i spørsmål og svar
