“Det er feil å si at aksept av repentans avhenger av Guds vilje for noen. Dette er ren ignorans, og den som sier dette, risikerer å bli en kjetter. For dette er Guds urokkelige løfte om at disse repentanser uvilkårlig og sikkert vil bli akseptert. Den som angrer, og hvis angrepen er oppriktig, begår en enda større synd enn den opprinnelige synden ved å tvile på at hans angrepen vil bli akseptert. Vi søker tilflukt hos Gud fra dette og alle tanker og handlinger som fører til ødeleggelse.”
– Jeg leste den øverste delen i en kommentar til Fiqh al-Akbar. Versen sier at Gud tilgir synder, bortsett fra shirk (tilbedelse av andre guder), til hvem Han vil.
– Men hvis vi angrer og oppfyller betingelsene, så er det visst en enda større synd å tvile på det.
– Altså, skal vi si med sikkerhet at min repentans ble akseptert og at jeg er tilgitt, eller skal vi ikke tenke slik fordi vi frykter å bli kjettere, slik jeg har forstått?
– Kan du forklare?
Vår kjære bror,
– at informasjonen i spørsmålet ikke er særlig pålitelig,
“Fıkh-ı Ekber”
Vi antar at dette skyldes en overdrivelse fra den som skrev kommentarene.
– Dette emnet kan kun behandles av Aliyyu’l-Kari.
“Forklaringen av den store fıkh-boken”
Den kan finnes på sidene 108-111 i verket med tittelen. Men der fant vi ingen informasjon i den formen som i spørsmålet.
– Der ute
“al-Fiqh al-Akbar”
Teksten lyder som følger:
“Vi sier ikke til en troende at synder ikke skader ham. Vi sier heller ikke at han ikke vil komme til helvete.”
Vi sier heller ikke at en troende, selv om han var en syndig, vil bli i helvete for evig etter å ha gått inn i graven med tro.
Vi er som MURCIE.
‘Våre gode gjerninger er utvilsomt akseptert, og våre synder er tilgitt.’
Vi sier heller ikke: ‘Den som er fri fra feil som skader tilbedelsen og situasjoner som ugyldiggjør den’. Vi sier dette: ‘Den som er fri fra mangler som skader tilbedelsen og situasjoner som ugyldiggjør den’.
-ikke korrumpert av avrenegelse eller avfal fra religionen-
hvis han eller hun har gjort noe godt og dør i tro,
Gud vil ikke la disse gjerningene gå til spille, men vil gi ham den fortjente belønning.
Den som begår synder, bortsett fra partnerskap og avvisning av tro, og dør uten å angre, er i Guds vilje; Han kan
-uten å bli straffet med ild-
han tilgir ham, eller straffer ham, som han vil.”
– Med stor sannsynlighet, i denne erklæringen nevnt som ”
Gud vil ikke la disse gjerningene gå til spille, men vil gi ham den fortjente belønning.”
De overdrevne uttrykkene i spørsmålet er brukt i samsvar med forklaringen av uttrykket i betydningen.
Og så er det Aliyyü’l-Kari.
“Vi sier heller ikke at en troende, selv om han var en syndere, vil tilbringe evigheten i helvete etter å ha gått i graven med tro.”
I sin kommentar til teksten nevner han følgende synspunkter:
“Fordi, ifølge Ahl-i Sunnet ve’l-Cemaat, er en synderlig troende…”
uten å angre
Dør han, så er det i Guds vilje; Han kan tilgi ham, eller Han kan straffe ham.
‘Gud vil visseligig ikke tilgi den som setter andre partnere til ham, men han tilgir andre synder til hvem han vil.’
(An-Nisa, 4/48)
I verset som inneholder denne oversettelsen, er denne sannheten understreket. Ellers, Gud
som har omvendt seg
og tar imot sine tjeneres bekjennelse.
-inkludert i prisen-
han tilgir deres synder.
Dette er fastlagt ved Guds kunngjøring og løfte.
Al-Kari følte det var nødvendig å legge til følgende uttalelser for å unngå misforståelser i denne saken:
“Mutezile er:
I strid med Ahl-i Sunnet har de sagt: “Det er en plikt for Gud å straffe syndere, belønne de gode og akseptere deres omvendelse.”
(Forklaring av den store fiqh-teksten, s. 109)
– I korthet:
I spørsmålet –
som du heller ikke godtar –
de overdrevne uttalelser
“al-Fiqh al-Akbar”
og vi kan si at det ikke finnes i den tilhørende kommentar.
Klikk her for mer informasjon:
– Kan en person som har begått synder, bli fri fra sine synder ved å vise anger?
Med hilsen og velsignelser…
Islam i spørsmål og svar
