– Hva er regelen for en ed som gjelder i tilfelle to personer, der den ene sier “Jeg sverger ved Gud at jeg skal spise denne maten”, og den andre sier “Jeg sverger ved Gud at jeg skal ikke spise denne maten”?
– Jeg ville sette pris på en vurdering basert på Hanafite og Shafi’i-skolene. Måtte begge, eller bare én, utføre expiatory prayer (kefaret)? Og i så fall, hvem?
Vår kjære bror,
– Ifølge de andre tre rettslærerne (ikke Hanafittene), er mengden av eden (den som sverger)
Det er hjertets hensikt, det er det som ligger i hjertet.
Derfor, dersom eden i spørsmålet er en bevisst og viljestyrt ed,
Både den som sier “Jeg sverger ved Gud at jeg vil spise det” og den som sier “Jeg sverger ved Gud at jeg vil ikke spise det” må betale en edskränskelse.
De fire skoler av teologi er enige i dette spørsmålet.
– Hvis disse edene ikke ble avlagt med den hensikt å avlegge en ed, men
det dreier seg om en språklig vane
i så fall krever Hanafi-skolen fortsatt at eden skal sonees. (Cumhur: refererer til en gruppe av islamske teologer og jurister som ikke følger Hanafi-skolen)
Maliki, Shafi’i, Hanbali-skolene
er ingen erstatning nødvendig. Fordi det her er tale om en ed.
bindemiddel / bindemiddel
Det mangler den nødvendige hensikt og intensjon.
Denne ulikheten i synspunkter,
“Gud vil ikke holde dere ansvarlige for eder som dere har avlagt ubevisst (løftebrudd).”
(Al-Maida, 5/89)
det skyldes en uenighet i tolkningen av verset.
– Ifølge Hanafi-skolen,
En løfteed som ikke har noen bindende kraft og som ikke krever sonebegrepsbetaling.
Det er en ed som gjelder fortid eller nåtid.
For eksempel, en person som var på sykehuset i går, men tror at han/hun ikke var der.
“Jeg sverger, jeg var ikke på sykehuset i går.”
til denne leksjonen
“løgnsvorne eden”
den har ingen bot. Eller for en fugl han har sett på avstand.
“Jeg sverger, det er en kråke.”
hvis han sier det, og det viser seg at det ikke er en kråke, kreves ingen edskrandsbot.
Men,
en ed som avlegges for fremtiden
-med vilje eller uvilje-
Det regnes som en ed og krever sonebøter.
Dermed er begge eden i spørsmålet
-fordi det tilhører fremtiden-
Det kreves bot.
Selvfølgelig bryter bare én av de to personene sitt løfte. Fordi den personen enten spiser eller ikke spiser.
Spiser han, bryter han sin egen ed, og spiser han ikke, bryter hans venn sin ed, og da må bot betales.
– I henhold til Maliki, Shafi’i og Hanbali-skolene,
Om edene som nevnes i spørsmålet er uttalt uten hensikt, bare som en språklig vane, er disse edene ikke ekte eder, men såkalte “Lağv-eder”, og det kreves ingen bot.
(jf. V. Zuhayli, el-Fıkhu’l-İslami, 1/138-139)
Med hilsen og velsignelser…
Islam i spørsmål og svar
